HS-pasienter har bare én godkjent biologisk medisin – eksperten vil ha tilgang på flere

THON HOTEL ARENA, LILLESTRØM (HealthTalk): Hidradenitis suppurativa (HS), også kjent som svettekjertelbetennelse, er en kronisk inflammatorisk hudsykdom som kjennetegnes av smertefulle byller, abscesser og - hos mange - drenerende fistler, altså tunneler under huden som kan gi langvarig væsking og smerter. Sykdommen gir betydelig redusert livskvalitet og er assosiert med økt risiko for blant annet hjerte- og karsykdom, inflammatorisk tarmsykdom og revmatiske plager.

Ifølge norske data lever rundt 1,4 prosent av befolkningen med HS, tilsvarende om lag 50 000-60 000. Samtidig tar det ofte lang tid før diagnosen stilles, og mange pasienter blir først henvist til spesialisthelsetjenesten når sykdommen allerede er i et mer alvorlig stadium.

– HS er en alvorlig sykdom med systemisk inflammasjon og negativ progresjon dersom den ikke behandles riktig, sa Tzellos Thrasyvoulos da han holdt foredrag på TNF-BIO-leverandørseminaret i Lillestrøm torsdag 22. januar.

Rammer unge: Høy sykdomsbyrde

HS rammer ofte unge mennesker i en fase av livet der utdanning, jobb og familieetablering er sentralt. Pasientene har økt risiko for sykefravær, uførhet og behov for sykehusinnleggelse og kirurgiske inngrep.

Svettekjertelbetennelse: Nye legemidler gir nye anbefalinger for behandling

En særlig utfordring ved HS er utvikling av drenerende fistler. Over 60 prosent av pasientene som henvises til sykehus, har allerede utviklet fistelsykdom ved første sykehusbesøk..

– Drenerende fistler er den mest plagsomme delen av sykdommen. De gir betydelige smerter og er langt vanskeligere å behandle enn tidlige sykdomsstadier, sa Thrasyvoulos.

Begrensninger ved dagens behandling

Til tross for høy sykdomsbyrde finnes det i dag bare én godkjent biologisk behandling for HS, den generiske TNF-hemmeren adalimumab. Behandlingen har vært et viktig gjennombrudd for mange pasienter, men har klare begrensninger.

– Adalimumab har god effekt på knuter og abscesser, men klarer ikke å redusere allerede etablerte drenerende fistler, forklarte Thrasyvoulos.

Han viste til fase 3-studiene PIONEER I og II, der adalimumab ikke oppnådde signifikant reduksjon i fistler.

– Det er rimelig å stille spørsmålet om én behandling er nok, sa han.

Nye legemidler viser effekt

De siste årene har det kommet nye data som kan endre behandlingslandskapet for HS. Biologiske legemidler med andre virkningsmekanismer enn TNF-hemming har i fase 3-studier vist effekt, også mot fistelsykdom. 

Norske dermatologer etterlyser tilgang på nye behandlingsalternativer for norske HS-pasienter. I desember skrev derfor Thrasyvoulos og flere andre norske dermatologer en kronikk i Legetidsskriftet, der de understreket et sterkt behov for nye behandlinger av sykdommen. 

Forfatterne skriver blant annet at interleukin (IL)-17-hemmerne sekukinumab (Cosentyx) og bimekizumab (Bimzelx) er godkjent i EU og under vurdering av Nye metoder, det nasjonale systemet som vurderer om nye behandlinger skal tas i bruk i spesialisthelsetjenesten. 

«Dersom disse legemidlene blir innført i Norge, vil de bli et viktig tilskudd i behandlingen, da studier viser at de er mer effektive mot drenerende tunneler», skriver dermatologene.

Interleukin-17-hemmerne har vist signifikant reduksjon i total sykdomsaktivitet, inkludert drenerende fistler, sammenlignet med placebo. Effekten har også vist seg å være vedvarende over tid.

– Når vi ser reduksjon både i knuter, abscesser og fistler, vet vi at behandlingen faktisk treffer det som er mest alvorlig for pasientene, sa Thrasyvoulos.

I Danmark anbefalte Medicinrådet i mai 2025 bimekizumab som andrelinjebehandling ved moderat til alvorlig HS hos voksne med utilstrekkelig respons på konvensjonell behandling og etter minst ett annet biologisk legemiddel.

Bedre måleverktøy har vært avgjørende

Ifølge Thrasyvoulos har mangelen på egnede endepunkter tidligere bremset utviklingen av nye HS-legemidler. Europeiske fagmiljøer, med sterke norske bidrag, har derfor utviklet nye scoringssystemer som i større grad fanger opp sykdommens alvorligste komponenter.

– Når vi inkluderer drenerende fistler i vurderingen av sykdomsalvorlighet, får vi et langt bedre bilde av behandlingseffekten, sa han.

Selv om adalimumab fortsatt er den eneste godkjente behandlingen i Norge i dag, mener Thrasyvoulos at utviklingen nå peker i en ny retning.

– Vi har vært gjennom mange år med svært få alternativer. Nå har vi solide data som viser at flere biologiske legemidler kan ha en reell plass i behandlingen av HS.