DoMore-sjefens frustrasjon: Klinisk studie fem ganger dyrere i Norge

– Dette påvirker naturlig nok hvor vi velger å legge fremtidige studier, sier han til HealthTalk.

HealthTalk har over lengre tid belyst utfordringene Norge står overfor i arbeidet med å bli et mer attraktivt studieland. Flere toneangivende fagmiljøer har pekt på strukturelle barrierer, blant annet høye kostnader og manglende insentiver for samarbeid mellom helsevesen og industri.

Blant dem er Fredrik Schjesvold, leder for Oslo myelomatosesenter, som tidligere har advart mot en utbredt motvilje mot industrisamarbeid i norske sykehus og mot kostnadsnivå som gjør det krevende for selskapene å legge kliniske studier til Norge.

Fem ganger dyrere

Nå får han støtte fra Torbjørn Furuseth. Han er daglig leder i DoMore Diagnostics, som utvikler kunstig intelligens-baserte løsninger for mer presis kreftdiagnostikk og persontilpasset behandling.

DoMore planlegger for tiden en internasjonal studie med studiesentre i blant annet Norge, Japan og andre europeiske land. Han reagerer kraftig på kostnadene ved norske sykehus. 

Se vår tidligere episode av HealthTalk-podcasten med Furuseth her:

– For denne typen studie ligger kostnaden i Norge på rundt 100 000 kroner per pasient, mens den i Nederland ligger på rundt 20 000 kroner for et tilsvarende opplegg, sier Furuseth til HealthTalk.

Ifølge Furuseth dreier det seg om sammenlignbare studier, med lik oppfølging og like undersøkelser.

 – Hvordan opplever du kostnadsnivåene for kliniske studier i andre land og verdensdeler?

 – Kliniske studier er generelt dyrere i USA, men det er også et stort marked, med rask adopsjon og høy betalingsvilje. USA har lenge vært motoren i global helseinnovasjon. Partnerne våre i Japan er verdensledende på kliniske studier i tykk- og endetarmskreft og «alle» selskaper vil jobbe med dem. Kostnadene der er likevel omtrent halvparten sammenlignet med Norge, sier Furuseth.

– Studier brukes som finansieringskilde

Han mener de høye kostnadene i stor grad er knyttet til hvordan norske sykehus priser kliniske studier.

– Sykehusene ser nok på studier som en ekstra inntektskilde og tar seg svært godt betalt. Det er en overordnet ambisjon om å få flere kliniske studier til Norge, men det gjøres veldig lite for å få det til å skje, sier han.

Han peker spesielt på at store deler av kostnadene gjelder undersøkelser og oppfølging, som i praksis er en del av standardbehandlingen pasientene skal motta uansett.

– I vår studie betaler vi betydelig mer enn det reelle kostnadsnivået. Når vi også må betale overpris for ordinær oppfølging gir det en stor fortjeneste for sykehusene, sier Furuseth. 

Lange prosesser og KI-skepsis

DoMore Diagnostics har hittil kun gjennomført retrospektive studier som baserer seg på allerede innsamlede pasientdata som brukes til å teste selskapets KI-baserte diagnostikk. Også her har selskapet møtt utfordringer.

– Vi har opplevd at det tok to år å få godkjenning i Regional etisk komité (REK), bare fordi kunstig intelligens er involvert. Det har vi ikke opplevd i andre land, sier han.

Velger Norge – men med forbehold

Likevel velger DoMore Diagnostics å gjennomføre deler av studien i Norge. Hovedårsaken er at selskapet mottar støtte fra Forskningsrådet gjennom et IPN (Innovasjonsprosjekt i næringslivet)-prosjekt, der Oslo Universitetssykehus inngår som partner i den forskerinitierte studien.

– Så selv om det i utgangspunktet er gode finansieringsordninger for forskning, får man mindre igjen for pengene enn man kunne fått, når de går til å dekke sykehusenes drift.

Likevel er Furuseth tydelig på at dagens situasjon vil få konsekvenser for fremtidige beslutninger.

– Norge er ikke et attraktivt marked. I tillegg til at det er lite, er man sen med å ta i bruk ny helseteknologi, og man har lav betalingsvilje. Når kliniske studier i tillegg er dyrere, blir det langt mer attraktivt å satse i andre land, sier han. 

Etterlyser nasjonale grep

Furuseth mener det er et tydelig misforhold mellom politiske ambisjoner og praktisk tilrettelegging og etterlyser tydeligere nasjonale retningslinjer og en mer helhetlig tilnærming.

– Ambisjonene om flere kliniske studier og satsing på helsenæring som eksport er store, men uten konkrete tiltak er det totalt urealistisk å nå målene, sier Furuseth.