EU sier ja til Scemblix i førstelinje: – Kan øke sjansen for behandlingsfri remisjon

EU-kommisjonen har nå godkjent Scemblix (asciminib) som førstelinjebehandling for nydiagnostisert kronisk myelogen leukemi. Godkjenningen er basert på en studie som viser raskere og dypere molekylær respons – og kan øke muligheten for at flere pasienter oppnår behandlingsfri remisjon. Nå gjenstår en godkjenning i Beslutningsforum før norske pasienter kan få behandlingen.

Publisert

KML er en form for blodkreft som nesten alltid skyldes det såkalte Philadelphia-kromosomet (Ph+). Dette kromosomet får cellene til å produsere enzymet BCR-ABL, som driver kreftutviklingen. Den tidligste fasen av sykdommen kalles kronisk fase (CP).

Tarje Bergdahl, medisinsk direktør i Novartis Norge, beskriver godkjenningen som et gjennombrudd.

Godkjenningen av Scemblix markerer det første nye behandlingsprinsippet for KML på mer enn 20 år.

Rundt 50 nordmenn får KML-diagnosen hvert år, og de aller fleste i kronisk fase. Tradisjonelt har behandlingen vært livslang TKI-terapi. Scemblix kan endre dette bildet for en større andel av pasientene.

Scemblix viser bedre effekt enn dagens standardbehandling

Fase 3-studien ASC4FIRST sammenlignet Scemblix med fire etablerte behandlinger i gruppen tyrosinkinasehemmere (TKI-er): imatinib, nilotinib, dasatinib og bosutinib. TKI-er blokkerer signalstoffer som kreftcellene er avhengige av for å vokse, og har vært standardbehandling for KML siden begynnelsen av 2000-tallet.

– Kan øke muligheten for behandlingsfri remisjon

Professor Andreas Hochhaus, en av Europas ledende KML-spesialister, mener resultatene viser et tydelig skifte:

Professor Andreas Hochhaus.

– For å gi nydiagnostiserte pasienter best mulighet til å nå viktige behandlingsmål samtidig som livskvaliteten opprettholdes, er det avgjørende å starte tidlig med en mer selektiv behandling som kombinerer bedre effekt med god tolerabilitet. Scemblix kan levere raskere, dypere og mer langvarige responser, med færre behandlingsavbrudd, sammenlignet med dagens førstelinjemetoder – og dermed potensielt åpne for at flere pasienter kan oppnå behandlingsfri remisjon.

Behandlingsfri remisjon (TFR) betyr at pasienten kan avslutte behandlingen og fortsatt holde sykdommen i sjakk – et viktig mål for mange KML-pasienter

Novartis: – Et paradigmeskifte for pasientene

Tarje Bergdahl, medisinsk direktør i Novartis Norge, beskriver godkjenningen som et gjennombrudd:

– Vi står overfor et paradigmeskifte innen behandling av pasienter med kronisk myelogen leukemi. I dag må pasientene stå på behandling hele livet, og for de fleste er det å bli sykdomsfrie bare en urealistisk drøm. Den nye behandlingen gir raskere og dypere responser, noe som innebærer at flere pasienter får mulighet til å avslutte behandling og fortsatt være symptomfrie.

Hovedfunn fra studien:

  • Scemblix oppnådde signifikant høyere andel pasienter som oppnådde major molecular response (MMR) etter 48 uker sammenlignet med TKI-ene samlet.

  • Effekten var også klart bedre enn imatinib alene.

  • Pasienter som fikk Scemblix hadde færre dosereduksjoner.

  • Risikoen for behandlingsavbrudd på grunn av bivirkninger var omtrent halvparten sammenlignet med TKI-ene i kontrollgruppen.

Studien møtte begge primære endepunkter: Scemblix viste overlegen MMR ved uke 48 mot både behandlers valg av standard TKI (67,7 % vs. 49,0 %) og imatinib alene (69,3 % vs. 40,2 %). Det ble også sett en numerisk forbedring versus andre generasjons TKI (66 % vs. 57,8 %). Ved uke 96 var responsene fortsatt overlegen: 74,1 % vs. 52 % mot alle TKI-er samlet, og 76,2 % vs. 47,1 % mot imatinib.

Han understreker at asciminib er det første molekylet på over 20 år med en helt ny virkningsmekanisme:

– Noen pasienter med KML opplever at behandlingen de står på i dag ikke har tilstrekkelig effekt og at de får bivirkninger som påvirker deres hverdag og reduserer livskvalitet. Den nye virkningsmekanismen angriper kreftcellene på en helt ny måte, og er nå godkjent som første behandlingsmulighet for nydiagnostiserte pasienter, fortsetter Bergdahl.

Gjertsen: – Første allosteriske hemmer i klinisk bruk

Professor Bjørn Tore Gjertsen, som kommenterte ASC4FIRST-resultatene under ASH i 2024, forklarer hva som gjør Scemblix fundamentalt annerledes:

Overlege og professor Bjørn Tore Gjertsen

– Asciminib er den første allosteriske BCR-ABL-hemmeren som tas i klinisk bruk. Det betyr at den virker på et helt annet sted på enzymet enn tradisjonelle TKI-er, som blokkerer ATP-bindingssetet.

Scemblix binder i stedet til myristoyl-lommen, et reguleringsområde som slår av enzymet.

– Dette gir en mer presis og selektiv hemming av kreftcellene. Det kan gi færre bivirkninger og samtidig effekt mot resistente varianter av KML, sier Gjertsen.

Denne mekanismen forklarer også hvorfor Scemblix gir både bedre effekt og bedre toleranse i førstelinje.

Neste steg: Refusjon i Norge

Scemblix er allerede innført av Beslutningsforum i Norge for pasienter med Philadelphia-kromosom-positiv kronisk myelogen leukemi i kronisk fase (Ph+ KML-KF) som tidligere har fått minst to tyrosinkinasehemmere (TKI-er), og hvor rimeligere TKI-er ikke er egnet.

Med EU-godkjenningen for bruk allerede i førstelinje, må indikasjonen nå vurderes på nytt av Beslutningsforum før norske pasienter kan få asciminib som primærbehandling ved diagnosetidspunktet. Tarje Bergdahl sier de vil gå i dialog med myndighetene for å sikre refusjon også for denne utvidede indikasjonen.

Slik virker Scemblix 

Scemblix er en STAMP-hemmer, som står for «Specifically Targeting the ABL Myristoyl Pocket». Det innebærer at legemidlet:

  • binder allosterisk til myristoyl-setet,

  • slår av BCR-ABL-enzymet uten å blokkere ATP-setet,

  • virker mot mutasjoner som gjør kreften resistent mot TKI-er,

  • har en mer selektiv og ofte bedre toleranseprofil.

Få mer helsejournalistikk rett i innboksen!

Meld deg på nyhetsbrevet vårt og få de viktigste sakene våre rett i innboksen.
👉 Meld deg på her!

Powered by Labrador CMS