Screening av prostatakreft kan redde liv – pilotprosjekt på Ahus skal gi svar
Et nasjonalt screeningprogram for prostatakreft kan bidra til at flere menn får sykdommen oppdaget tidlig, og dermed reddes fra dødelig kreft. Samtidig påpeker Ahus-overlege Kirsti Aas at overdiagnostikk og unødvendig behandling er faktorer som må vurderes. – Vi må vite hva vi driver med før vi innfører et nasjonalt program, sier hun.
Publisert
Sist oppdatert
PROSTATAKREFTDAGEN, OSLO (HealthTalk): Aas, som er urolog og leder pilotproskjektet for nasjonal prostatakreftscreening ved Akershus universitetssykehus (Ahus), delte sine erfaringer under et foredrag på Prostatakreftdagen i Oslo torsdag 6. november.
Selv om Norge i dag ikke har et organisert screeningprogram for prostatakreft, tas det likevel hundretusenvis av PSA-tester hvert år.
– I praksis er dette en form for «uorganisert screening», sa Aas.
Store geografiske forskjeller
Omtrent 400 000 menn tar en PSA-test årlig. Selv om rundt 60 000 lever med eller etter prostatakreft, betyr det at minst 340 000 friske menn testes hvert år.
Aas pekte på store geografiske forskjeller i testingen.
– I Østfold testes det dobbelt så mye som i Finnmark, og dette gjenspeiles i prostatakreftforekomsten. Mer PSA-testing fører til at mer prostatakreft blir oppdaget. Hun understreket at det ikke finnes noen medisinsk grunn til at menn i Oslo vest skulle ha høyere risiko enn menn i Oslo øst.
Til tross for den omfattende testingen, dør omtrent 1000 menn hvert år av prostatakreft i Norge. Ifølge Aas er prostatakreft den nest hyppigste kreftrelaterte dødsårsaken blant menn – og sykdomsforløpet er ofte langt.
– Det forventes at antall menn som dør av prostatakreft vil dobles i løpet av de neste 20 årene, sa hun fra scenen.
Vil starte screening i yngre alder
Et nasjonalt screeningprogram vil innebære at menn testes systematisk fra yngre alder, gjerne fra 50-årene.
– Testing fra tidlig alder gir best helsegevinst, forklarte Aas.
Hun viste til at EU nå anbefaler medlemsland å starte pilotprosjekter for prostatakreftscreening, og at den nye norske kreftstrategien har som mål å innføre et nasjonalt screeningprogram i løpet av det neste tiåret.
Leder pilotprosjektet ved Ahus
Norge har nå tatt første steg i den retningen: På Ahus er det satt i gang en pilotstudie for å undersøke gjennomførbarheten av et befolkningsbasert screeningprogram. Prosjektet ledes av Aas.
– Vi skal teste gjennomførbarheten – hvor mange som møter opp til screening. Det er den store utfordringen, for det er de som ikke møter opp som har høyest dødelighet, sa Aas.
MR og aktiv overvåkning reduserer overdiagnostikk
Aas fremhevet at moderne diagnostiske verktøy gjør at dagens screening kan utføres langt mer presist enn tidligere.
– MR har kommet inn mellom PSA og vevsprøver, og det har gjort en stor forskjell. To tredeler av mennene som henvises, slipper videre testing, forklarte hun.
Hun understreket også at aktiv overvåkning nå er et godt alternativ for menn med lite aggressive svulster.
– Hvis vi overdiagnostiserer og påviser en lite hissig kreft, kan vi velge aktiv overvåkning i stedet for behandling. Vi jobber for at oppfølgingen skal være minst mulig invasiv.
– Vi vet ikke hvem som testes
En stor utfordring er mangelen på oversikt og standardisering.
– Vi vet ikke hvem som tar PSA-testen, eller hvorfor. Er det symptomer? Familiehistorie? Eller tar fastlegen den bare rutinemessig? spurte Aas.
Hun påpekte også at informasjonen som gis til mennene varierer kraftig.
– Det finnes ingen kvalitetssikret informasjon. Det er opp til fastlegen hva som formidles om fordeler og ulemper, sa hun.
Ifølge Aas viser svenske studier at dagens uorganiserte testing fører til mer overdiagnostikk enn et strukturert screeningprogram.
– Hva er det vi egentlig driver med i dag? spurte hun retorisk.
Pilotprosjekt skal gi svar
Den pågående pilotstudien på Ahus omfatter rundt 20 000 menn mellom 50 og 54 år. Studien skal undersøke blant annet oppmøte, testresultater, psykologiske effekter og kostnader.
– Vi skal lære av både de som møter og de som ikke møter. Vi vil se hvor mye kreft vi finner, og hvor godt testene fungerer i en yngre populasjon, forklarte Aas.
Deltakerne deles i to grupper basert på PSA-grenseverdi (2,5 og 3,0), og det tas høyde for variasjoner i PSA-nivå over tid. Det etableres også en biobank for videre forskning, blant annet på genetiske markører.
Målet: Finne farlig kreft – og la resten være
For Aas handler spørsmålet om nasjonal screening først og fremst om balansen mellom nytte og risiko.
– På kort sikt vil vi lære hvordan et screeningprogram kan gjennomføres i Norge. På lang sikt ønsker vi å oppdage den kreften som virkelig har betydning – tidlig – og samtidig unngå å vite om de som ikke trenger behandling, sa hun.
Hun understreket at målet er å redusere unødvendige undersøkelser og samfunnskostnader, samtidig som menn med alvorlig kreft får behandling i tide.
– Vi må vite hva vi driver med før vi går i gang nasjonalt, avsluttet hun.
