Vestre varsler stor helsereform: Kortere ventetider og mer pasientvalg

– Du skal få raskere helsehjelp når du trenger det, ha tilgang til fagfolk som har tid til å følge deg opp, og større mulighet til å velge selv hvor du skal få behandling, sa Vestre da han i dag holdt Helsetalen 2026.

Reformen skal blant annet innebære tettere kobling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Ifølge helseministeren opplever mange pasienter i dag å bli kasteballer i systemet.

– I dag må mange fortelle historien sin på nytt når de flyttes fra kommune til sykehus – og igjen når de skrives ut. Ofte er det uklart hvem som har ansvar for oppfølgingen. Det er systemet som dominerer, ikke pasienten. Det skal vi snu, sa Vestre.

Hovedmålet er at ingen pasienter skal dyttes frem og tilbake mellom kommune og sykehus, understreket han.

Venter i snitt fem måneder på behandling

Ifølge helseministeren venter pasienter i dag i snitt om lag fem måneder på behandling i spesialisthelsetjenesten for tilstander som ikke er akutte.

– Det forsvarer vi ikke, sa Vestre.

Han viste samtidig til at regjeringens pågående ventetidsløft allerede har gitt resultater. De siste månedene er ventetiden for påbegynt helsehjelp redusert med over to uker, og helsekøen er redusert med mer enn 36 000 pasienter.

– Men jobben er ikke ferdig, understreket helseministeren.

Ventetidsløftet: «Fritt sykehusvalg 2.0»

En sentral del av reformen for å få ventetidene ned har fått navnet «Fritt sykehusvalg 2.0». Ordningen innebærer at pasienter i større grad skal kunne velge mellom offentlige sykehus og private og ideelle aktører som har avtale med det offentlige.

Dermed henter regjeringen frem igjen sentrale elementer fra tidligere borgerlig helsepolitikk, der pasientvalg og bruk av privat kapasitet var viktige virkemidler for å redusere ventetider.

Vestre sier ordningen skal styrkes gjennom flere langsiktige avtaler med ideelle og private aktører og mer bruk av avtalespesialister. – Ideelle og private aktører som har avtale med det offentlige skal være en helintegrert del av vår felles helsetjeneste. Vi må utnytte den samlede kapasiteten i helsevesenet best mulig, ifølge Vestre, sier han. 

– For få pasienter kjenner i dag til retten til å velge behandlingssted, og ordningen fungerer for dårlig, sa Vestre.

Han pekte på store geografiske forskjeller i ventetid. For eksempel kan ventetiden for hofteoperasjon variere fra 6–21 uker ved Martina Hansens hospital, til 48–78 uker ved sykehuset i Moss. Også for behandling av urinlekkasje er forskjellene store – noe som ifølge Vestre særlig rammer kvinner.

– Det gjør meg rett og slett forbannet, sa helseministeren, og knyttet tiltakene til regjeringens kvinnehelsesatsing.

I «Fritt sykehusvalg 2.0» skal pasientene få:

• bedre og oppdaterte ventetidstall på Helsenorge

• mulighet til digitalt å bytte time eller behandlingssted

• raskere tildeling av ledig time, fremfor å bli stående i kø

Vestre forventer at de regionale helseforetakene allerede i år inngår flere langsiktige avtaler med ideelle og private aktører, og at private avtalespesialister brukes mer for å ta ned ventetidene.

– Ideelle og private aktører med avtale er en integrert del av vår felles helsetjeneste, sa han.

Produktivitet og strammere økonomi: Mindre byråkrati, mer pasientbehandling

Helseministeren brukte en betydelig del av talen på det han beskrev som en nødvendig diskusjon om produktivitet og ressursbruk i helsetjenesten. Ifølge Vestre har produktiviteten i norske sykehus falt siden før pandemien, og fallet kan være i milliardklassen. Samtidig understreket han at løsningen ikke er at ansatte skal jobbe raskere eller mer.

– Økt produktivitet betyr ikke at folk skal løpe fortere eller få større arbeidsbelastning. Det handler om å gjøre mer av det som skaper verdi, og mindre av det som ikke gjør det, sa Vestre.

Han pekte på at Norge allerede bruker mer penger på helse og har flere ansatte i helsetjenesten enn de fleste sammenlignbare land. Likevel advarte han mot å tro at helsesektoren kan regne med tilsvarende budsjettvekst i årene som kommer. De økonomiske rammene vil bli strammere, blant annet som følge av store og nødvendige forsvarsinvesteringer i en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon.

– Alt kan ikke løses med mer penger. Vi må prioritere tøffere og bruke ressursene smartere, sa helseministeren.

Som et svar på dette varslet Vestre et eget program for mer effektiv ressursbruk i helsetjenesten, der målet er å flytte tid og ressurser fra administrasjon og dobbeltarbeid til pasientbehandling. Programmet skal være bottom up, med tett involvering av tillitsvalgte og fagfolk i førstelinjen, og ikke styres som et sentralt effektiviseringsprosjekt.

Allerede i årets helsebudsjett flyttes 300 millioner kroner fra sentral helseforvaltning til pasientbehandling, et grep Vestre beskrev som et tydelig signal om retningen videre.

– Vi må fjerne unødvendig byråkrati og organisere oss smartere. Det er slik vi kan få mest mulig helse ut av hver skattekrone, sa han.

Lover markant kortere ventetider

Regjeringen skal før sommeren sette nye mål for ventetid fra henvisning til videre utredning og behandling.

– Ventetidene skal markant ned. Det er et løfte, sa Vestre.

For å få dette til, varsler han blant annet bedre utnyttelse av eksisterende kapasitet i sykehusene.

– Vi kan ikke leve med at operasjonsstuer står tomme store deler av døgnet. Vi må bruke utstyret og kapasiteten vi allerede har bedre, sa helseministeren, og åpnet for mer fleksible arbeidstidsordninger, utvidede poliklinikker og frivillig merarbeid.

I tillegg skal det bli enklere og raskere å få time hos fastlegen, enten fysisk eller digitalt. Ventetiden for påbegynt helsehjelp i spesialisthelsetjenesten skal ifølge Vestre reduseres år for år frem mot 2030.

Helseministeren varslet også flere konkrete grep som skal endre hverdagen for både pasienter og ansatte i helsetjenesten.

• Mer helsehjelp hjemme for eldre: Flere eldre skal få behandling og oppfølging i eget hjem for å unngå hyppige sykehusinnleggelser og «svingdør» inn og ut av sykehus. Ordningen testes allerede blant annet i Lillehammer.
• Mer tid til pasientene: Helsepersonell skal bruke mindre tid på rapportering, byråkrati og utdaterte IT-løsninger – og mer tid på pasientbehandling.
• Plan for flere helseansatte: Regjeringen vil legge frem en helsepersonellplan for å møte mangelen på arbeidskraft. Ifølge SSB kan Norge mangle rundt 100 000 helsearbeidere de neste 15 årene.
• Større valgfrihet for pasientene: Behandling skal kunne skje både ved offentlige sykehus og ved private og ideelle aktører med avtale med det offentlige, som Aleris og Volvat – dersom pasienten ønsker det.
• Mer digital helsetjeneste: Pasienter skal enklere kunne flytte timer, lese prøvesvar og få tilgang til egen journal digitalt.
• Døgnåpen digital førstelinje på Helsenorge: En ny digital førstelinjetjeneste, basert på kunstig intelligens, skal gi svar på enklere helsespørsmål hele døgnet.