Alle benmargskreft-pasientene fikk effekt av ny antistoff-behandling: – Den største EHA-nyheten

– Dette er den høyeste responsraten vi noensinne har sett i denne pasientgruppen, sier Schjesvold til HealthTalk etter at studien ble presentert på EHA - Europas største hematologikongress - i Milano i dag. 

Uforventet god effekt

Forskere og klinikere ser nå konturene av et mulig paradigmeskifte i behandlingen av pasienter med tilbakevendende eller refraktær myelomatose (RRMM). 

Vil du få med deg de viktigste nyhetene om blodkreft og blodsykdommer fra Europas største hematologi-kongress? Meld deg på nyhetsbrevet vårt her, og få med deg alle våre artikler, video- og podcast-intervjuer fra kongressen.

Det nye og eksperimentelle legemiddelet JNJ-5322, et nestegenerasjons trispesifikt antistoff som retter seg mot både BCMA og GPRC5D gjennom T-celle-omdirigering, viste på årets EHA-kongress svært lovende resultater i en pågående fase 1-studie. 

Dataene viser at i undergruppen som ikke tidligere har vært behandlet med bispesifikke antistoffer, og som mottok den anbefalte dosen på 100 mg hver fjerde uke, var responsraten hele 100 prosent. 

Av disse oppnådde 89 prosent en dyp respons (VGPR eller bedre), og samtlige var fortsatt i respons ved siste oppfølging etter 8,5 måneder. Til sammenligning var den totale responsraten for alle pasientene i studien som fikk den anbefalte dosen 86 prosent. 

Responsrate er i onkologien den prosentsatsen av pasienter med kreft som opplever delvis eller komplett remisjon i respons til behandling.

– Tidligere studier med bispesifikke antistoffer har vist 60–70 prosent, som i seg selv er veldig bra. Men her får vi respons også hos den tredjedelen det vanligvis er vanskeligst å nå, sier Fredrik Schjesvold, leder for Oslo Myelomatosesenter, til HealthTalk.

På nivå med – eller bedre enn – CAR-T

JNJ-5322 er en såkalt trispesifikk antistoffbehandling. Den er utviklet for å aktivere T-celler mot to ulike myelomatoseantigener (BCMA og GPRC5D), samtidig som CD3-komponenten er designet med lav affinitet for å øke spesifisiteten og redusere bivirkninger.

– Vi ser nå resultater som er på nivå med, og kanskje til og med bedre enn, det vi ser med CAR-T-behandlinger. Det er svært imponerende, sier eksperten.

Potensialet er stort fordi dette er en såkalt «off-the-shelf»-behandling som kan gis poliklinisk – i motsetning til CAR-T, som krever lang produksjonstid og sykehusinnleggelse.

Responsen kommer også raskt. Median tid til første respons var bare 1,2 måneder. 

St. Olavs-overlege imponert

Tobias Slørdahl, overlege ved St. Olavs hospital i Trondheim, har også bitt seg merke i studien. Han mener prinsippet med en trispesifikk antistoffbehandling er svært spennende.

– Dette er tross alt ett antistoff som angriper to mål på samme celle. Jeg kommer ikke utenom å la meg imponere av resultatene, sier Slørdahl til HealthTalk.

Han peker videre på at det er uvanlig med så mange pasienter inkludert i en fase 1-studie – hele 126 stykker. 

– Responsraten på 86 prosent for alle som fikk anbefalt dose, hvorav 75 prosent fikk en dyp respons (VGPR eller bedre), er rett og slett imponerende. Det er bedre enn det vi har sett med monoterapi av bispesifikke antistoffer alene.

Som kollega Schjesvold mener Slørdahl det er spesielt bemerkelsesverdig at 100 prosent av pasientene som ikke hadde fått bispesifikke antistoffer tidligere responderte – og nesten 90 prosent fikk en dyp respons. 

– Det er sjelden vi ser slike tall, særlig i en såpass utfordrende pasientgruppe.

St. Olavs-overlegen understreker at trispesifikke antistoffer har potensiale til å gi mer bivirkninger enn vanlige bispesifikke, nettopp fordi de angriper to mål. 

– Men det ser ikke ut til å være tilfellet her. Det kan ha sammenheng med hvordan antistoffet binder – to steder på samme celle – og at CD3-komponenten er designet med lav affinitet for å redusere bivirkninger.

Bivirkningene ser ifølge Slørdahl ut til å være sammenlignbare – kanskje til og med mildere – enn det man har sett i studier med talquetamab og liknende behandlinger. 

– Vi ser færre av de klassiske bivirkningene som vekttap og betydelig cytopeni, men infeksjoner forekommer fortsatt, som med andre BCMA-rettede behandlinger.

Med såpass mange pasienter i en fase 1-studie og så gode resultater, så ville det overraske Slørdahl veldig hvis dette ikke holder seg videre i større studier. 

– Det ser veldig lovende ut, og det er absolutt verdt å følge med på.

Fire pasienter døde

Bivirkningsprofilen for JNJ-5322 virker håndterbar. Cytokinfrigjøringssyndrom (CRS) ble rapportert hos 59 prosent, men samtlige tilfeller var grad 1 eller 2. Det ble ikke rapportert CRS av grad 3 eller høyere. Andre vanlige bivirkninger var endringer i negler og smakssans (begge 56 prosent), og nøytropeni (48 prosent, hvorav 41 prosent grad 3/4). Infeksjoner ble rapportert hos 75 prosent av pasientene, og 28 prosent av disse var av alvorlig grad (3/4). 

Fire pasienter døde under behandlingen, men dette er pasienter som har veldig langtkommen sykdom. Til tross for dette peker forskerne på at tolerabiliteten ser bedre ut enn for tidligere bispesifikke antistoffer som retter seg mot GPRC5D.

– Når vi også ser at bivirkningene er håndterbare og behandlingen kan gis ukomplisert i poliklinikk, så har vi et potensielt gjennombrudd i hendene våre. Det må vi følge opp, sier Schjesvold.

Studie på vei til Norge

Oslo Myelomatosesenter har fått mulighet til å delta i en internasjonal, randomisert studie hvor JNJ-5322 sammenlignes direkte med Tecvayli (teclistamab) eller elranatamab – de bispesifikke antistoffene som i dag brukes i Norge.

– Vi vet ikke hvor mange pasienter vi får inkludere, men dette er en stor mulighet for norske pasienter, sier Schjesvold.

Med disse foreløpige resultatene fra fase 1, håper forskere at neste generasjons T-cellerettede antistoffer som JNJ-5322 kan bli et nytt behandlingsalternativ på linje med – eller bedre enn – dagens avanserte celleterapier.

– Dette er trolig den største nyheten innen myelomatose på årets EHA, konkluderer Schjesvold.