Ny ADC viser sterke overlevelsesdata i EGFR-mutert lungekreft

Under presentasjonen av den endelige overlevelsesanalysen fra den randomiserte OptiTROP-Lung03-studien la førsteforfatter Yunpeng Yang frem oppdaterte resultater som bekrefter et svært sterkt effekt-signal i denne pasientgruppen.

– Sacituzumab tirumotecan gir fortsatt en klinisk meningsfull og statistisk signifikant forbedring i totaloverlevelse sammenlignet med docetaxel, med en median overlevelse på 20,0 måneder mot 13,5 måneder, sa Yang.

Klar forbedring i både PFS og OS

Studien inkluderte pasienter med avansert EGFR-mutert ikke-småcellet lungekreft som hadde progrediert etter behandling med både EGFR-TKI og platinabasert kjemoterapi – en gruppe med begrensede behandlingsalternativer.

Ifølge Yang var forskjellen mellom behandlingsarmene tydelig allerede på progresjonsfri overlevelse:

– Median progresjonsfri overlevelse var 7,9 måneder med sacituzumab tirumotecan, sammenlignet med 2,8 måneder for docetaxel.

Også totaloverlevelsen var signifikant forbedret:

– Median totaloverlevelse var 20,0 måneder i sac-TMT-armen og 13,5 måneder i docetaxel-armen.

Ettersom over 40 prosent av pasientene i kontrollarmen senere fikk tilgang til sac-TMT, ble det også gjort en justert analyse. Denne viste en enda tydeligere effekt:

– Etter justering for crossover ble median totaloverlevelse estimert til 20,0 måneder mot 11,2 måneder, med en hazard ratio på 0,45, sier han. Dette betyr at risikoen for død var redusert med om lag 55 prosent i gruppen som fikk sacituzumab tirumotecan sammenlignet med docetaxel.

Bedre toleranse – til tross for lengre behandling

Yang fremhevet også at pasientene i sac-TMT-armen stod betydelig lengre på behandling enn i docetaxel-armen – uten at dette ga økt toksisitet.

– Til tross for mer enn dobbelt så lang behandlingsvarighet, var forekomsten av alvorlige bivirkninger lavere med sacituzumab tirumotecan.

Grad 3 eller høyere behandlingsrelaterte bivirkninger ble rapportert hos 60,4 prosent av pasientene i sac-TMT-armen, mot 73,9 prosent i docetaxel-armen. Andelen alvorlige bivirkninger var henholdsvis 20,9 og 41,3 prosent.

Hematologisk toksisitet var mest vanlig i begge grupper, men uten at dette slo negativt ut for ADC-behandlingen.

Når det gjelder interstitiell lungesykdom (ILD), ble det rapportert lave forekomster i begge armer, rundt 2,2 prosent.

– Det ble ikke observert nye sikkerhetssignaler, og ingen behandlingsrelaterte hendelser førte til seponering eller død i sac-TMT-armen, sa Yang.

Peker på mulig ny standard

Sacituzumab tirumotecan er et TROP2-rettet antistoff-legemiddelkonjugat (ADC) med en bifunksjonell linker og et topoisomerase I-basert payload.

Ifølge Yang er dette første gang en behandling viser en tydelig og varig overlevelsesgevinst i denne pasientgruppen:

– Dette er den første behandlingen som viser en langvarig overlevelsesgevinst i denne pasientgruppen, sa han.

Legemidlet er allerede godkjent i Kina, noe som kan indikere at behandlingen er på vei inn i klinisk praksis der.

Møter konkurranse fra etablert ADC

Datopotamab deruxtecan (Dato-DXd), en annen TROP2-rettet ADC, fikk i 2025 akselerert godkjenning i USA for pasienter med EGFR-mutert ikke-småcellet lungekreft etter tidligere behandling. Samtidig er legemidlet foreløpig ikke godkjent i Europa, mens sacituzumab tirumotecan har fått godkjenning i Kina.

I en samlet analyse av denne pasientgruppen har Dato-DXd vist responsrater rundt 40–45 prosent, median progresjonsfri overlevelse på omkring 5–6 måneder og totaloverlevelse på rundt 15–16 måneder.

Selv om resultatene ikke kan sammenlignes direkte, peker de nye dataene fra OptiTROP-Lung03 på at sacituzumab tirumotecan kan ha et særlig sterkt effekt-signal i denne settingen.

Med flere TROP2-rettede ADC-er på vei inn i behandlingen av lungekreft, er feltet i rask endring.

De nye dataene fra OptiTROP-Lung03 posisjonerer sacituzumab tirumotecan som en av de mest lovende kandidatene i denne klassen – og aktualiserer spørsmålet om hva som blir den foretrukne behandlingen i årene som kommer.