Pasientorganisasjoner raser mot ventetidstatistikk: – Må måles til faktisk tilgang

Topplederne i fem pasientorganisasjoner – Kreftforeningen, LHL, Brystkreftforeningen, Funksjonshjemmedes fellesorganisasjon (FFO) og Blodkreftforeningen – krever nå at systemet for Nye metoder begynner å føre statistikk over det som virkelig betyr noe for pasientene: Tiden fra et legemiddel får markedsføringstillatelse, til det faktisk blir tilgjengelig gjennom Beslutningsforum. 

Til sammen representerer organisasjonene over 500 000 pasienter og pårørende i Norge.

I dag stopper statistikken ved det første vedtaket i Beslutningsforum – uavhengig av om legemiddelet godkjennes eller ikke. Det er ikke godt nok, mener de sentrale pasientorganisasjonene.

De mener at det offentliges måling av ventetid på legemidler ikke bare er et teknisk spørsmål. For pasienter med alvorlig sykdom, som venter på livreddende behandling, handler det om liv og livskvalitet. Lederne for fem store pasientorganisasjoner reagerer kraftig på at den offisielle statistikken gir et skjevt bilde av virkeligheten.

Blindsoner i statistikken

I dag rapporterer Nye metoder at det i snitt tar 481 dager fra et legemiddel får markedsføringstillatelse, til Beslutningsforum fatter sitt første vedtak. Men her stopper statistikken. Tiden som går med til videre behandling etter et eventuelt avslag – inkludert nye prisforhandlinger eller senere godkjenning – blir ikke registrert.

Dette er et betydelig blindfelt, fordi det ikke er uvanlig med avslag i første runde: Hele 31 prosent av legemidlene får nei ved første behandling i Beslutningsforum.

Mange av disse må gjennom flere runder med  prisforhandlinger før de eventuelt blir godkjent, men denne ekstra ventetiden er usynlig i den offentlige statistikken. 

– Vi fører statistikk over tidsbruken frem til førstegangsbeslutning, og ikke frem til en eventuell innføring av metoden, skriver sekretariatet i Nye metoder i en e-post til HealthTalk.

De peker på at det kan være flere grunner til et første avslag – for eksempel utilstrekkelig dokumentasjon eller en for høy pris – og mener derfor det mest relevante er å måle frem til første vedtak.

I tillegg opplyser de at Nye metoder heller ikke fører oversikt over hvor mange forhandlingsrunder som er gjennomført, eller hvor mange legemidler som har ventet i over to år på godkjenning. – Vi fører ikke statistikk over dette, bekrefter sekretariatet.

Pasientforeningene: – Tiden må måles til faktisk tilgang

Pasientforeningene er entydige i sitt budskap: Det er ikke tiden til første vedtak som er relevant, men tiden det faktisk tar før medisinen blir tilgjengelig for pasientene.

– Norske pasienter venter alt for lenge på godkjenning av behandling som kan redde liv eller bedre livskvalitet. sier Magne Wang Fredriksen, generalsekretær i Landsforeningen for Hjerte og Lungesyke (LHL).

– Det er først når legemiddelet faktisk er tilgjengelig for pasientene, at systemet har levert. Derfor bør DMP sørge for rapportering av ventetid til faktisk tilgang, slik WAIT-rapporten gjør, sier han. 

– Nærmest villedende

Også Brystkreftforeningen etterlyser en bedre måte å måle ventetid på legemidler – og mener dagens metode gir et misvisende bilde.

– Det er forvirrende og nærmest villedende for pasientene at Nye metoder og Direktoratet for medisinske produkter beregner behandlingstiden på den måten de gjør. Pasientene har ingen nytte av å vite hvor lang tid det tar før en medisin skal opp til behandling første gang. Dette er ingen garanti for at behandlingen godkjennes, sier daglig leder i Brystkreftforeningen, Camilla Skare. 

– Brystkreftforeningen og våre medlemmer opplever at ventetiden på godkjenning av nye medisiner er urimelig lang. Det kan ta mange år fra en medisin er oppe til behandling i Beslutningsforum første gang, til den faktisk godkjennes og blir tilgjengelig i det offentlige helsevesenet. Dette er svært belastende da brystkreftpasienter som venter på behandlingene, ofte er svært syke og ikke har tid til å vente. Tid – og hvordan denne måles – er derfor svært vesentlig, sier hun. 

Tall som pasientene forstår

Hun mener at myndighetene må måle tiden frem til et legemiddel faktisk blir godkjent og tatt i bruk i sykehusene

 – Vi trenger et forutsigbart system for å få ned ventetiden og helsemyndighetene må begynne å bruke sammenlignbare tall som pasientene forstår. De fleste europeiske land måler tiden fra markedsføringstillatelse er gitt og frem til medisinen er tilgjengelig gjennom refusjonsordning, som det offentlige helsevesenet. Vi mener det viktigste er å få oversikt over hvor lang tid det faktisk tar før legemiddelet er tilgjengelig for de som trenger det. Det gir ikke mening å beregne behandlingstiden slik Nye metoder og Direktoratet for medisinske produkter (DMP) gjør, og vi håper de raskest mulig endrer denne praksisen, sier Skare.

– Vil øke presset 

– Det er tiden fram til faktisk tilgang som er viktig - ikke saksbehandlingstiden, sier Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen. – I nær sagt alle tilfeller ønsker Beslutningsforum å ta behandlingene i bruk, så det er i praksis midlertidige nei-beslutninger som blir gjort. 

– Vi mener Nye Metoder også bør måle og offentliggjøre tall for faktisk pasienttilgang slik WAIT gjør. Det har vi påpekt helt siden de fikk i oppdrag å følge opp evalueringen av systemet. Det er tiden fram til pasientene faktisk får tilgang til nye medisiner og behandling, som er viktig for dem, ikke saksbehandlingstiden. 

WAIT-rapporten, som utarbeides årlig av analyseselskapet IQVIA på oppdrag fra den europeiske legemiddelindustriforeningen EFPIA, måler nettopp dette: hvor lang tid det tar fra et legemiddel får markedsføringstillatelse i EMA (European Medicines Agency) til første pasient faktisk får medisinen gjennom offentlig finansiering.

Ross mener en slik målemetode kan bidra til å presse frem at medisiner kommer raskere frem til norske pasienter:

– Ved å måle tiden frem til ja-beslutning, vil det øke presset på Sykehusinnkjøp og legemiddelfirmaet for å raskere finne løsninger. Mens de forhandler om pris, lider pasienter og dør mens de venter, og da kan ikke denne tiden utelates fra statistikken. Vi mener Sykehusinnkjøp og industrien må gjøre mer for å raskere forhandle seg fram til en pris. Det er et felles ansvar begge partene har.

Et ekstremt eksempel er kreftmedisinen Imbruvica, som i mai 2025 endelig ble godkjent – etter ni år og flere avslag. I statistikken til Nye metoder telles dette ikke som lang behandlingstid. For pasientene var det ni år i ventemodus.

– Systemet er lagt opp slik at det inviterer til taktiske forhandlinger mellom Nye metoder og legemiddelindustrien før man eventuelt blir enige om en pris som kan forsvare at legemiddelet godkjennes. Gang på gang ser vi at argumentet om at «prisen er for høy» brukes når en behandling ikke godkjennes, sier Skare. 

– Helt nødvendig

Også generalsekretær Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) er kritisk. FFO er Norges største paraplyorganisasjon for mennesker med funksjonsnedsettelser, kronisk sykdom og deres pårørende, og representerer nærmere 400 000 medlemmer gjennom 88 medlemsorganisasjoner.

– Vi i FFO mener Nye Metoder også bør begynne å måle og offentliggjøre tall for faktisk pasienttilgang – slik WAIT gjør. Det er ingen tvil om at det for pasienter og deres pårørende er tiden frem til faktisk tilgang på ny behandling som er essensielt, sier Lilly Ann Elvestad.

– Tallene fra WAIT-studien viser at denne tiden øker og at særlig tilgangen til behandlinger for sjeldne sykdommer blir stadig vanskeligere. At Nye Metoder gjør alt de kan for å redusere egen saksbehandlingstid er selvsagt helt nødvendig, men samtidig er det også slik at det første vedtaket ofte ikke er det siste, slik at tiden frem til endelig innføring bør være av svært stor betydning også for Nye Metoder, sier hun. 

«Tidsmanipulasjon»

– Tiden som oppgis er ren «tidsmanipulasjon», sier Olav Ljøsne i Blodkreftforeningen. 

– Det virker som om Nye Metoder tror de har gjort jobben sin ved første vedtak. Men jobben er først gjort når pasienten faktisk får behandlingen. Jeg tror ikke helseministeren kjenner til denne forskjellen – og hvor stor betydning den har, sier han. 

I 2024 viste WAIT-rapporten at norske pasienter i gjennomsnitt venter 524 dager – altså 30 dager mer enn det myndighetene selv rapporterer. Og ventetiden øker: Året før var den 494 dager.

– De fleste europeiske land måler tiden fra markedsføringstillatelse til refusjon. Norge bør gjøre det samme, sier Camilla Skare i Brystkreftforeningen.