Skrøpelige myelomatosepasienter har ingen nytte av intensiv behandling
En ny studie som presenteres på ASH viser at skrøpelige myelomatosepasienter ikke har nytte av intensiv kombinasjonsbehandling, selv når dosene tilpasses etter funksjonsnivå.
Publisert
Studien FiTNEss, ledet av Charlotte Pawlyn ved Institute of Cancer Research i London, viser at moderat skrøpelige (unfit) pasienter kan ha nytte av dosejustert behandling, mens de mest skrøpelige (frail) pasientene ikke gjør det – og faktisk får dårligere resultater.
Håpet om mer skånsom kombinasjonsbehandling
Moderne trippelbehandlinger med anti-CD38-antistoffer, IMiDs og proteasomhemmere har i tidligere studier vist både bedre effekt og bedre toleranse hos eldre. Derfor ønsket forskerne å se om en frailty-adapted dosering kunne forbedre toleransen hos de mest sårbare.
Over 700 pasienter inkludert
733 pasienter ved 84 britiske sykehus ble klassifisert som unfit eller frail og behandlet med enten standard trippelbehandling eller dosejusterte regimer. Etter 26 måneders oppfølging var funnene tydelige:
Unfit-pasienter hadde bedre hendelsesfri overlevelse (EFS) og totaloverlevelse (OS) med dosejustert behandling.
Frail-pasienter hadde derimot kortere EFS, PFS og OS, flere alvorlige bivirkninger og ingen gevinst av dosejustering.
Toksisitet forklarer forskjellene
Hos unfit-pasienter var alvorlige bivirkninger som infeksjoner og hudreaksjoner færre i den dosejusterte gruppen. Hos frail-pasientene var derimot alvorlig hematologisk toksisitet, behandlingsavbrudd og død langt vanligere – også med frailty-tilpasning. Behandlingen fremstod rett og slett for intensiv for de mest skrøpelige.
Forskerne konkluderer derfor med at anti-CD38/IMiD/PI-kombinasjoner må brukes med stor forsiktighet hos frail-pasienter, og at disse pasientene bør vurderes for mindre intensive eller sekvensielle strategier.
