Slår alarm om økt bruk av tramadol i Norge – store forskjeller mellom Norge og nabolandene

Mens både Danmark og Sverige de siste årene har redusert bruken av tramadol dramatisk, går Norge motsatt vei: stadig flere pasienter får utskrevet legemidlet. Det bekymrer RELIS, som peker på at forskrivningspraksisen må strammes betydelig inn.

Norge går mot strømmen: kraftig økning siden 2010

Tall fra reseptregisteret viser at bruken av tramadol i Norge har økt med 53 prosent siden 2010, målt i antall brukere per 1000 innbyggere. I samme periode har våre naboland valgt en helt annen kurs:

• Danmark: 64 prosent nedgang

• Sverige: 88 prosent nedgang

RELIS beskriver utviklingen som urovekkende, og understreker at at de ikke ser noen åpenbar grunn til de store forskjellene mellom landene.

– Dette er betydelige og vedvarende forskjeller, skriver Ingrid Lunde Steen og Pål-Didrik Hoff Roland, farmasøyter i en fersk RELIS-artikkel.

Over 200 000 nordmenn fikk tramadol i 2024

I 2024 fikk 217 302 voksne nordmenn minst én resept på tramadol. Det tilsvarer rundt fem prosent av befolkningen over 20 år.

RELIS beskriver tallene som oppsiktsvekkende, og viser til at andelen av befolkningen som bruker tramadol har vokst år for år, til tross for at opioidforskrivning generelt er et fokusområde i norsk helsepolitikk.

– Vi synes dette er interessant, spesielt i lys av at bruken har falt betydelig i våre naboland i samme periode, skriver artikkelforfatterne.

Hvorfor øker bruken i Norge?

RELIS peker på flere mulige årsaker til at Norge skiller seg ut:

1. Oppfatningen av tramadol som et mildt opioid

Mange klinikere og pasienter betrakter tramadol som et svakere og dermed tryggere opioid. Dette er en misforståelse, mener RELIS.

– Begrepet «svakt opioid» er utdatert og til dels misvisende, skriver farmasøytene.

Tramadol virker på samme opioidreseptorer som morfin og oksykodon, samtidig som legemidlet påvirker serotonin- og noradrenalinsystemet – noe som gir en kompleks risikoprofil..

2. Mangelfull oppfølging og lite planlagt seponering

Forskrivning uten tydelig plan for avslutning av behandlingen er en praksis RELIS mener er problematisk.

– Det bør foreligge en klar plan for varighet og seponering, heter det i artikkelen.

Ikke et ufarlig alternativ

Tramadol velges ofte velges fordi det anses som tryggere enn sterke opioider. RELIS understreker at dette ikke stemmer og at legemiddelet har en rekke særskilte risikoer:

• Det er forventet at pasienter som bruker tramadol over tid utvikler toleranse, noe som kan føre til doseøkning eller overgang til sterkere opioider.

• På grunn av legemiddelets doble virkningsmekanisme kan abstinenssymptomer være mer komplekse enn ved andre opioider.

• Kombinasjon med antidepressiva eller andre serotonerge legemidler kan gi risiko for serotonergt syndrom.

• RELIS advarer spesielt mot kombinasjon med alkohol, benzodiazepiner og andre opioider.

Dokumentasjon for langtidsbruk er svak

Den vitenskapelige dokumentasjonen for langtidsbehandling med tramadol ved ikke-kreftrelaterte smerter beskrives av RELIS som begrenset.

– For de fleste pasienter er ikke langvarig behandling med tramadol hensiktsmessig, skriver RELIS.

Likevel er det nettopp denne pasientgruppen som dominerer forskrivningen i Norge.

RELIS: – Norge trenger en strengere praksis 

RELIS konkluderer med et tydelig budskap:

– Vi anbefaler at prinsipper for forskrivning av tramadol er de samme som for andre opioider: lavest mulig dose, kortest mulig behandlingstid og en klar plan for seponering, skriver RELIS-farmasøytene.

Farmasøytene understreker at dagens norske forskrivningspraksis avviker fra både nasjonale faglige råd og internasjonale anbefalinger.

– Utviklingen bør få konsekvenser for hvordan tramadol forskrives i Norge.