Tema: Migrene
Forebyggende behandling av migrene: Én av fire trenger det, kun én av ti får det
Tidlig forebyggende behandling av migrene kan halvere anfall og spare samfunnet for store kostnader, mener nevrolog og professor Anne Hege Aamodt. Hun etterlyser bedre tilgang til moderne CGRP‑behandling for pasienter med høyfrekvent episodisk migrene.
Publisert
Sist oppdatert
– Det er viktig å komme tidlig i gang – som ellers i medisin er det enklere å forebygge enn å reparere, sier Aamodt.
Nevrolog Anne Hege Aamodt, en av Norges fremste på migrene-feltet, gjester denne uken HealthTalk-podcasten (Se hele episoden øverst i saken). Temaet for episoden er forebyggende behandling av migrene – én av Norges største folkesykdommer og én av Norges viktigste årsaker til høyt og dyrt sykefravær.
I forrige episode av vår tema-serie om migrene fortalte migrene-nestor Aud Nome Dueland om akuttbehandling av migrene. Se hele podcast-episoden med Aud her:
Forebyggende behandling handler om å redusere antallet migreneanfall og hvor sterke de er, ikke bare stoppe anfall når de først kommer. Behandlingen gis som daglige tabletter eller jevnlige injeksjoner. Effekten bygges gradvis opp over flere uker.
– Målet er å få ned den totale migreneaktiviteten – også symptomer som svimmelhet, kognitive plager og fatigue, sier Aamodt i podcast-episoden.
Underbehandling er «lavthengende frukt»
Ifølge nevrologen er det omtrent én av fire pasienter med migrene som i dag trenger forebyggende behandling, mens det bare er rundt én av ti som får det.
– Dette er lavthengende frukt for å forbedre pasientbehandlingen, sier Aamodt.
Hun understreker at tidlig oppstart kan hindre medikamentoverforbrukshodepine – en tilstand som både forverrer migrene og gjør forebyggende behandling mindre effektiv.
Så når bør pasienten starte? Ifølge Aamodt er to til fire anfall per måned ofte et naturlig tidspunkt for å vurdere oppstart med forebyggende behandling, med rom for individuell tilpasning.
Blodtrykksmidler, epilepsimedisiner og amitriptylin
I flere tiår har tre legemiddelklasser vært ryggraden i forebyggende behandling: blodtrykksmidler (særlig betablokkere), enkelte epilepsimedisiner og eldre antidepressiva som amitriptylin.
– Vi har nå solid dokumentasjon for at angiotensin‑reseptblokkereren kandesartan er «knallgullende god» som migreneforebygging, sier Aamodt, med henvisning til nylig publiserte data.
Samtidig begrenser bivirkninger bruken for mange:
Betablokkere kan gi tretthet, kalde fingre og lavere puls
Kandesartan kan gi svimmelhet og mageplager
Antiepileptika og amitriptylin er ofte forbundet med tretthet og kognitive bivirkninger.
CGRP‑behandling: Mer målrettet og bedre tolerert
De siste årene har behandlingslandskapet for migrenepasienter utviklet seg betydelig, blant annet takket være utviklingen av moderne CGRP-behandling (calcitonin-gen-relatert peptid).
Legemidlene retter seg direkte mot mekanismene som utløser migrene, og mange pasienter opplever bedre effekt og klart færre bivirkninger. CGRP (calcitonin gene‑related peptide) har faktisk vært koblet til migrene i over 40 år. I Norge kom de første monoklonale antistoffene mot CGRP på blå resept i 2019 for utvalgte pasientgrupper.
– Den største forskjellen er tolerabiliteten. Effekten er for mange også bedre, men det varierer hvor «CGRP‑sensitive» pasientene er, sier Aamodt.
Høyfrekvent episodisk migrene faller mellom stolene
Selv om mange nå får bedre hjelp med CGRP-hemmere, er ikke tilgangen lik for alle. Tilgangen til CGRP‑hemmere har forbedret seg for pasienter med kronisk migrene. For dem med høyfrekvent episodisk migrene er bildet mer ujevnt.
– Du kan ha 14 migrenedager i måneden og likevel falle utenfor refusjonsreglene. Sykdomsbyrden kan være større enn ved enkelte tilfeller av kronisk migrene, sier Aamodt.
De som har råd kan kjøpe behandling, men sånn bør det ikke være, slår nevrologen fast.
– Dokumentasjonen for effekt er god, og tilgang bør ikke styres av lommeboka.
Effekten av profylaktisk behandling vurderes typisk etter rundt tre måneder.
– Det krever tålmodighet. God effekt kan komme først etter 11–12 uker. Derfor er strukturert oppfølging av hodepinesykepleier og -spesialist, og god dialog med fastlegen, avgjørende for å justere behandlingen riktig, sier Aamodt.
– Gevinstene er «vanvittig mye større» enn kostnadene
Aamodt er klar på at det lønner seg for samfunnet å investere i høyeffektiv forebyggende behandling av migrene: Unge mennesker kan stå i jobb, fullføre utdanning og leve de livene de ønsker.
– Innsparingene ved økt funksjonsevne og redusert sykefravær er vanvittig mye større enn medikamentkostnadene, sier Aamodt.
Hun etterlyser derfor beslutningssystemer som ser helheten i kostnader og gevinster, ikke bare legemiddelprisen isolert.
Fastlegens nøkkelrolle
Nevrologen er ikke i tvil: Fastlegen er den mest sentrale legen for pasienter med migrene. Internasjonale retningslinjer tilsier at rundt 90 prosent av hodepineomsorgen bør håndteres i allmennpraksis.
– Spesialisthelsetjenesten har ikke kapasitet til å følge opp alle, og mer av behandlingen må flyttes til allmennmedisin der det er forsvarlig. Dette inkluderer enklere tilgang til blåreseptforskrivning for utvalgte behandlinger i tett dialog med spesialistmiljøene, sier Aamodt.
Livsstil som behandling: Trening kan matche betablokkere
Selv om legemiddelbehandlingen har en svært sentral plass i den forebyggende innsatsen mot migrene, er Aamodt likevel tydelig på at studier viser at regelmessig trening kan ha like god forebyggende effekt som betablokkere.
Nevrologen anbefaler regelmessig døgnrytme, nok søvn, fysisk aktivitet og kostholdsfokus. For pasienter som trigges av hard trening, kan lavintensitet og statisk styrke, som planke og å «sitte i hockey» bygge toleranse over tid uten å provosere anfall.
– Elektroniske hodepinedagbøker er nyttige for både pasient og behandler – og på CGRP‑behandling er dagbokføring et krav. Biofeedback‑verktøy, også norskutviklede, kan hjelpe med stressmestring ved å gi løpende tilbakemeldinger på blant annet hjertefrekvens, sier Aamodt.
Veien videre: Nye mål og kombinasjonsbehandling
Selv om migrenefeltet har tatt syvmilssteg fremover de siste årene, har ikke forskningsinnsatsen stoppet opp. Fremover venter Aamodt mer presis, persontilpasset behandling og nye biologiske mål utover CGRP.
– PACAP er et lovende spor, der Dansk Hodepinesenter er langt fremme. I tillegg ser vi på kombinasjonsbehandling, for eksempel CGRP‑hemmere sammen med botulinumtoksin (Botox) hos pasienter som ikke har god nok effekt av enkelttiltak. Dette undersøkes i NORMIG‑studien, som jeg leder ved Oslo universitetssykehus, sier hun.
