Forsker på ultrasjelden leukemi: Kanskje bare én nordmann som rammes i året

AEL er en undergruppe av akutt myelogen leukemi (AML), og er så sjelden at enkeltland sjelden har tilstrekkelig antall pasienter til å gjøre grundige studier. 

For å kunne samle nok biologisk materiale, har Motzfeldt og hennes norske forskningskolleger derfor inngått samarbeid med forskere i både Europa og Canada.

AML: Nytt mål for behandling kan gi økt håp for pasientene

– Vi har hatt et samarbeidsprosjekt med flere grupper for å samle inn nok prøver fra pasienter til å kunne kartlegge denne sykdommen, sier hun.

HealthTalk møter Motzfeldt på EHA – Europas største hematologikongress i Milano – der hun i år presenterer poster på sin forskning. 

En celle om gangen

Ved hjelp av en teknologi som heter massecytometri har forskerne kunnet analysere celler enkeltvis. Dette gjør det mulig å sortere celler med spesifikke egenskaper og identifisere hvilke som er leukemiske og hvilke som er friske.

– Du kan se på én og én celle av gangen, og da kan du finne ut hvilke type celler de er, og om de har en signatur som sier noe om hvordan de kommuniserer med hverandre, forklarer Motzfeldt, når HealthTalk møter henne i poster-hallen på kongressen. 

Denne informasjonen er avgjørende for å kunne forstå sykdommens utvikling og finne potensielle mål for behandling.

Nye behandlingsmål

I analysen oppdaget forskerne at de leukemiske cellene i AEL utvikler seg i en form for modningsgradient: Fra stamcellelignende til mer modne, men fortsatt ikke fullmodne, røde blodceller.

Håper å kunne forutsi hvordan KML-pasienter responderer på behandling etter kun én time

– For de minst modne cellene ser vi et sterkere uttrykk for et protein som heter BCL2. Det er et apoptoseprotein, altså et protein som hindrer at celler dør. For de mer modne cellene ser vi et annet protein som har høyere signal, sier hun.

Disse proteinene kan være aktuelle som mål for presisjonsbehandling.

Fra pasientprøver til cellelinjer og dyremodeller

Videre i prosjektet sammenlignet forskerne pasientdata med etablerte cellelinjer for AEL-forskning. Målet var å finne cellelinjer som ligner pasientenes kreftceller og som kan brukes videre i laboratoriet.

– Noen av cellelinjene har veldig lik signatur som det vi fant i pasientprøvene. De befinner seg på ulike utviklingsstadier. Det gjør dem egnet til å teste hvilke medikamenter som fungerer, sier Motzfeldt.

Neste steg er ifølge Motzfeldt å bruke disse cellelinjene i prekliniske forsøk, blant annet i dyremodeller, for å finne ut hvordan pasientene med denne sjeldne sykdommen best kan behandles.