EHA 2025:
Tidlig behandling ved tilbakefall kan bli nøkkelen for pasienter med benmargskreft
Over halvparten av nydiagnostiserte myelomatose-pasienter ble kreftfrie etter oppstart og oppfølgende behandling i første fase av den norske REMNANT-studien. Nå undersøker forskerne om svært tidlig behandling ved tilbakefall kan forbedre langtidsprognosen.
Publisert
– Vi ønsker å finne ut om det er en fordel å starte andrelinjebehandling ved tap av MRD-negativitet, altså før sykdommen gir kliniske symptomer, eller pasientene får biokjemisk progresjon, sier overlege Frida Bugge Askeland, overlege ved Oslo Myelomatosesenter og hovedutprøver for Remnant-studien, til HealthTalk.
Askeland presenterte på årets EHA-kongress i Milano poster med oppdaterte data fra studien. Studien ble også presentert på fjorårets EHA-kongress i Madrid.
Resultatene kan få stor betydning for fremtidens valg av tidspunkt for andrelinjebehandling av pasienter med myelomatose.
Studien i to faser
REMNANT-studien omfatter 383 nydiagnostiserte pasienter med myelomatose som er aktuelle for høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS). Etter induksjon med bortezomib, lenalidomid og deksametason, fulgt av HMAS, og deretter konsolidering med bortezomid, lenalidomid og deksamtason, ble målbar restsykdom (MRD) målt i benmargen.
– Hele 57 prosent av pasientene som startet opp med vedlikeholdsbehandling oppnådde MRD-negativ komplett respons, sier Bugge Askeland.
Dette er et mål på at det ikke finnes spor av kreftceller ved svært sensitive analyser.
Hva skjer ved tilbakefall?
Pasienter som oppnår MRD-negativ komplett respons går videre til den randomiserte delen av studien. Der vil forskerne teste to strategier for når tilbakefall skal behandles:
I den eksperimentelle armen overvåkes pasientene med MRD-målinger hver fjerde måned. De starter andrelinjebehandling så snart MRD-negativiteten går tapt – altså før symptomer eller funn i blodprøver typer på sykdomsaktivitet.
I kontrollgruppen følges pasientene med månedlige blodprøver, og starter behandling først ved progressiv sykdom eller klinisk tilbakefall.
Andrelinjebehandlingen er identisk i begge armer: daratumumab, karfilzomib og deksametason.
– Det primære endepunktet i studien er progresjonsfri overlevelse og total overlevelse, fra randomisering til tilbakefall eller død på andrelinjebehandling, forklarer Askeland.
Foreløpige data – men kan endre praksis
191 av de planlagte 196 pasientene er nå inkludert i den randomiserte delen. Median oppfølgingstid er 22 måneder, og det er ifølge Askeland for tidlig å trekke konklusjoner.
Likevel kan resultatene få stor betydning: Dersom tidlig intervensjon gir bedre utfall, kan det endre når man velger å starte andrelinjebehandling i klinisk praksis.
