Kreftmedisin gir prostatakreft-pasienter bedre livskvalitet: – Det er betryggende

Den positive effekten er særlig tydelig blant dem med genetiske feil i DNA-reparasjonssystemet, viser nye data fra fase 3-studien TALAPRO-2, som ble presentert på årets ASCO - verdens største kreftkongress i Chicago.

Gjennombrudd for pasienter med prostatakreft: – Bemerkelsesverdig

På ASCO GU, verdens største kongress dedikert til urogenitale kreftformer, ble det i februar lagt frem data som viste at behandlingskombinasjonen forlenget levetid for alle pasientene som fikk behandlingskombinasjonen. Dette gjaldt også pasienter uten genmutasjoner.

På årets store ASCO-kongress ble data på pasientenes livskvalitet presentert. 

– Kort sagt er det ingen negativ effekt av livskvalitet blant menn som fikk talazoparib, dersom det ikke var testet på DNA-feil. Det er betryggende, sier overlege ved Akershus universitetssykehus (Ahus), Jan Oldenburg, til HealthTalk. 

Oldenburg og Ahus har selv hatt med 40 pasienter i studien.

Dette fikk pasientene

Talazoparib er en såkalt PARP-hemmer, som hindrer kreftceller i å reparere sitt eget DNA. Dette gjør kreftcellene mer sårbare og lettere å bekjempe med behandling. 

I studien fikk pasientene både talazoparib og enzalutamid – en hormonbehandling som blokkerer virkningen av mannlige kjønnshormoner på kreftcellene.

Dette viste studien

TALAPRO-2 er en placebokontrollert fase 3-studie som undersøker menn med metastatisk kastrasjonsresistent prostatakreft (mCRPC) – en form for prostatakreft som fortsetter å spre seg, selv når behandlinger gjør testosteronnivåene lavere. 

Studien ser på kombinasjonen av talazoparib og enzalutamid sammenlignet med enzalutamid og placebo, for å evaluere hvor effektiv kombinasjonsbehandlingen er. 

Pasientene som deltok hadde påviste DNA-reparasjonsdefekter (HRR-defekt) – en gruppe gener som normalt bidrar til å reparere DNA-skader. Når disse genene er defekte, kan kreftcellene bli mer mottakelige for behandling med PARP-hemmere som talazoparib.

399 pasienter ble inkludert i studien. Halvparten fikk talazoparib i kombinasjon med enzalutamid, mens den andre halvparten fikk enzalutamid sammen med placebo. Hver gruppe bestod av 197 pasienter.

– Studien undersøkte også effekten på 800 menn som ikke ble testet for DNA-reparasjonsdefekter, forteller Oldenburg.

Pasientrapporterte utfall ble målt for å vurdere virkningen av behandlingen på livskvalitet, symptomer og generell helse over tid. 

Forlenget tid med god helse

Studien viser at pasienter som fikk talazoparib og enzalutamid levde i median 34,2 måneder før det ble en forverring i helse og livskvalitet – sammenlignet med 22,1 måneder for pasientene som fikk placebo og enzalutamid. Det betyr at kombinasjonsbehandlingen forsinker forverring av sykdommen med over ett år i gjennomsnitt.

Selv om forbedringen i symptomer som vannlatingsplager ikke nådde statistisk signifikans, var det en tydelig tendens til forsinket forverring også her. I tillegg rapporterte pasientene som fikk talazoparib mindre smerter over tid.

Det ble også observert en forbedring av fysisk, kognitiv og emosjonell funksjon i kombinasjonsbehandlingsgruppen, men endringene var ikke store nok til å bli vurdert som klinisk signifikante etter vanlige forskningsstandarder.

Pasienter uten kjent HRR-defekt hadde ikke dårligere livskvalitet av å få talazoparib. Blant pasienter med HRR-defekter var resultatene enda tydeligere: Her bedret livskvaliteten seg, og den holdt seg lenger på et høyere nivå sammenlignet med placebo.

– Det forklares med at sykdommen er lengre og bedre under kontroll, slik at utvikling av smerter og andre symptomer på kreftutviklingen holdes i sjakk, sier Oldenburg.