Legeforeningen og FFO tviler på ventetidsmålet – opposisjonen krever mer til sykehusene
Regjeringens sykehusbudsjett gir ikke nok rom til å øke behandlingskapasiteten, mener Legeforeningen, FFO og helsepolitikere fra Høyre, FrP og Sp. Anne-Karin Rime mener 60-dagersmålet er umulig å nå på kort sikt. Kjersti Toppe advarer om at kortere ventetider kan gå utover resten av sykehustilbudet.
Publisert
Sist oppdatert
– Nei, det er ikke nok til å klare de omstillingene vi er nødt til å ha fremover, sier Legeforeningens president Anne-Karin Rime til HealthTalk.
Regjeringen foreslår å øke driftsbevilgningene til sykehusene med rundt 3,1 milliarder kroner i 2027, før reduksjoner i enkelte refusjoner og basisbevilgninger. Etter disse reduksjonene er økningen 2,6 milliarder kroner. Nesten hele nettoøkningen tilsvarer de anslåtte merkostnadene ved at befolkningen blir større og eldre.
Samtidig skal sykehusene effektivisere driften tilsvarende 0,55 prosent av budsjettrammen. Pengene som frigjøres gjennom dette ressursforbedringsmålet, skal beholdes i sykehusene og brukes til å redusere ventetidene.
HealthTalk møtte Rime, FFOs generalsekretær Lilly Ann Elvestad og helsepolitikere fra tre opposisjonspartier på Stortinget etter fremleggelsen av statsbudsjettet. Alle stiller spørsmål ved om budsjettet gir tilstrekkelig handlingsrom for flere behandlinger.
Rime: Trenger flere leger og sykepleiere
Regjeringens nye mål er at pasienter normalt skal ha fått behandling eller være i gang med behandling innen 60 dager fra henvisningen er mottatt. Unntakene er dersom det er medisinske grunner til å vente, eller pasienten selv ønsker å utsette behandlingen.
Rime støtter ambisjonen om kortere ventetider, men mener målet ikke kan nås raskt med dagens kapasitet.
– Jeg tror dette er et helt umulig mål å nå på kort sikt, sier hun.
Hun etterlyser en tydeligere diskusjon om prioritering og hvordan målet skal forenes med dagens prioriteringsveiledere.
– Da må man øke kapasiteten på sikt, sier Rime, som understreker at dette krever flere leger og sykepleiere.
Hun etterlyser også midler til kunstig intelligens og medisinsk-teknisk utstyr.
– Vi mener at Stortinget har en jobb å gjøre for å øke dette budsjettet for å sikre at vi har gode helsetjenester også i fremtiden, sier hun.
FFO tviler på effektiviseringsrommet
Elvestad er usikker på om regjeringens grep vil gi den kapasitetsøkningen som trengs.
Hun mener helsetjenesten allerede er så presset at ressursforbedringsmålet på 0,55 prosent kan bli vanskelig å innfri.
På spørsmål om pengene er nok til å nå 60-dagersmålet, svarer hun:
– Det må jo for så vidt helsebyråkratene regne på, men jeg har mine store tvil om at dette er nok.
Elvestad reagerer også på at regjeringen øker andelen innsatsstyrt finansiering (ISF). Innen somatikken foreslås andelen økt fra 30 til 40 prosent, slik at en større del av finansieringen knyttes til behandlingsaktiviteten.
Hun beskriver dette som en kontroversiell beslutning og forventer debatt i Stortinget.
Toppe frykter konsekvenser for andre pasienter
Lederen av Stortingets helse- og omsorgskomité, Kjersti Toppe (Sp), mener budsjettet ikke løser sykehusenes grunnleggende økonomiske utfordringer.
– Norske sykehus står i en stor gjeldskrise, og det er masse kutt som skjer allerede. Dette statsbudsjettet vil ikke løse opp i det, sier hun.
Hun frykter at presset vil ramme både beredskap og pasienttilbud. Senterpartiet vil vurdere hvordan sykehusenes gjelds- og investeringsutfordringer kan håndteres i sitt alternative budsjett, men Toppe oppgir foreløpig ikke et konkret beløp.
Hun er særlig bekymret for hva som skjer dersom sykehusene skal prioritere et ventetidsløft innenfor stramme rammer.
– De kan godt få til et ventetidsløft, men det vil få store og dramatiske konsekvenser for resten av sykehustilbudet, sier Toppe.
Høyre støtter økt betaling for aktivitet
Høyres helsepolitiske talsperson Erlend Svardal Bøe mener størstedelen av budsjettøkningen går går med til å dekke merkostnadene ved at befolkningen blir større og eldre, og at sykehusene får lite rom til å satse mer.
Han etterlyser også den varslede satsingen på medisinsk-teknisk utstyr.
– Det er ingen spor til den her, sier Bøe.
Samtidig skiller Høyre seg fra FFO i vurderingen av økt innsatsstyrt finansiering. Bøe ønsker endringen velkommen og mener den viser at regjeringen beveger seg mot Høyres politikk.
– Vi mener at sykehusene må få mer betalt jo flere pasienter de behandler, sier han.
Høyre har ennå ikke bestemt hvor mye partiet vil foreslå til sykehusene i sitt alternative budsjett for 2027.
FrP vil styrke sykehusøkonomien og bruke privat kapasitet
FrPs helsepolitiske talsperson Kristian August Eilertsen mener budsjettet knapt gir friske penger til mer pasientbehandling utover demografibehovet.
– Det vil bety at pasientene i Norge vil fortsatt vente uforholdsmessig lenge på å få helt nødvendig helsehjelp, og det er urimelig at de skal vente så lenge som de må gjøre nå med dette budsjettforslaget, sier han.
Eilertsen mener sykehusøkonomien er for anstrengt. Han varsler at FrP vil foreslå tiltak for å bedre situasjonen i sitt alternative budsjett, men oppgir foreløpig ikke et konkret beløp.
Han peker også på private aktører som en del av løsningen.
– Det står masse ledig ubrukt kapasitet hos private aktører som kan bidra til å få ned ventetidene og ventelistene i sykehusene. Og det virker ikke som at regjeringen har tenkt å ta i bruk den kapasiteten med dette budsjettforslaget, sier Eilertsen.
Vestre mener effektivisering kan gi flere behandlinger
Helseminister Jan Christian Vestre forsvarer budsjettet i et eget intervju med HealthTalk. Forelagt Legeforeningens kritikk understreker han at regjeringen dekker demografikostnadene fullt ut, og at sykehusbudsjettene øker også når innsparingene tas med.
– Jeg mener jo at det er stort rom for både effektivisering og bedre pasientforløp, sier Vestre.
Han trekker frem bedre oppgavedeling, pasientlogistikk, utvidede åpningstider og at pasienter skal settes opp på første ledige time.
Vestre avviser at ressursforbedringsmålet på 0,55 prosent er et ostehøvelkutt.
– Pengene skal være igjen i sykehusene krone for krone, sier han.
Gevinstene skal brukes til ventetidstiltak. Sammen med økt betaling for aktivitet og en nasjonal insentivordning skal dette bidra til at flere pasienter får behandling.
Regjeringen har foreløpig ikke satt en tidsfrist for når 60-dagersmålet skal være nådd.
