Vestre setter ingen frist for 60-dagersmålet – vil belønne økt aktivitet

– Vi har ikke satt en tidsfrist for det arbeidet akkurat nå, sier Vestre til HealthTalk i vandrehallen på Stortinget etter fremleggelsen av statsbudsjettet for 2027.

Regjeringens mål er at pasienter normalt skal ha fått behandling eller være i gang med behandling innen 60 dager fra henvisningen er mottatt. Unntakene er dersom det er medisinske grunner til å vente, eller pasienten selv ønsker å utsette behandlingen.

Men hvor raskt sykehusene skal komme dit, er fortsatt uavklart.

Helse Sør-Øst anslår juni 2029

I et brev til Helse- og omsorgsdepartementet, datert 30. september, anslår Helse Sør-Øst at regionen må avvikle et etterslep på 31 500 operasjoner utover dagens normalkapasitet for å nå målet om operasjon innen 60 dager.

Et grovt kostnadsanslag, basert på gjennomsnittlige kostnadsvekter og enhetsprisen i innsatsstyrt finansiering, er tilnærmet 2,1 milliarder kroner. Regionen peker på juni 2029 som forventet tidspunkt for måloppnåelse i det den vurderer som det mest realistiske scenarioet.

HealthTalk spør Vestre om dette er tidsnok.

– Nå har vi sagt at dette målet skal nås på sikt, så vi får nå gjennomgå alle de svarene vi har fått fra helseregionene, svarer han.

Han understreker at det vil ta tid å nå målet, og at uforutsette forhold kan påvirke arbeidet. Samtidig mener han at utviklingen allerede går i riktig retning.

Ifølge Vestre står nesten 60 000 færre nordmenn i helsekø, og ventetiden til påbegynt helsehjelp er tilbake på nivået før pandemien.

– Men det er fortsatt for mange pasienter som venter for lenge, sier han.2

Vestre peker også på at ventingen kan holde mennesker utenfor arbeidslivet mens de venter på en operasjon.

Vil betale mer for økt aktivitet

Regjeringen foreslår å øke driftsbevilgningene til sykehusene med rundt 3,1 milliarder kroner før reduksjoner i enkelte refusjoner og basisbevilgninger. Etter disse reduksjonene er økningen 2,6 milliarder. Nesten hele nettoøkningen går med til å dekke de anslåtte merkostnadene ved at befolkningen blir større og eldre.

Vestre mener budsjettet, sammen med endringer i finansieringen, skal bidra til at flere pasienter får behandling.

– For å lykkes med det målet må aktiviteten betydelig opp, sier han.

Regjeringen foreslår å øke andelen innsatsstyrt finansiering (ISF) fra 30 til 40 prosent innen somatikken. Det innebærer at en større andel av finansieringen knyttes til hvor mange og hva slags pasienter sykehusene behandler.

I tillegg foreslås en nasjonal insentivordning på rundt 720 millioner kroner innenfor sykehusrammen, med utbetalinger som skal avhenge av resultater.

– Vi mener at det skal gi uttelling når ventetidene går ned, sier Vestre.

Mener sykehusene kan løse oppgavene smartere

På spørsmål om hvordan Helse Sør-Østs kostnadsanslag lar seg forene med budsjettet, viser Vestre til at departementet skal gjennomgå innspillene fra alle fire helseregioner.

I brevet til departementet viser Helse Sør-Øst også til innvendinger fra de konserntillitsvalgte. De mener at de skisserte effektiviseringstiltakene i liten grad vil kunne øke kapasiteten i den størrelsesordenen som kreves for å nå 60-dagersmålet.

Vestre mener på sin side at økte bevilgninger må kombineres med endringer i måten sykehusene arbeider på.

– Jeg mener jo at det er stort rom for både effektivisering og bedre pasientforløp, sier han.

Han trekker frem bedre oppgavedeling, pasientlogistikk og utvidede åpningstider. Han viser også til et nytt planleggingsregime der pasienter skal settes opp på første ledige time.

– Mye av disse tiltakene har vært fullt mulig å gjennomføre innenfor ordinære rammer, sier Vestre.

Avviser at ressursforbedringsmålet er et ostehøvelkutt

Legeforeningens president Anne-Karin Rime mener budsjettet ikke gir tilstrekkelig rom for de nødvendige omstillingene.

– Jeg tror dette er et helt umulig mål å nå på kort sikt, sier hun om 60-dagersmålet.

Hun understreker at økt kapasitet krever flere leger og sykepleiere.

FFOs generalsekretær Lilly Ann Elvestad tviler også på om budsjettet er tilstrekkelig til å innfri ventetidsløftet.

– Jeg har mine store tvil om at dette er nok, sier hun.

Elvestad stiller også spørsmål ved om effektiviseringskravet er realistisk i en allerede presset helsetjeneste.

Forelagt kritikken fra Legeforeningen forsvarer Vestre budsjettet. Han understreker at regjeringen dekker demografikostnadene fullt ut, og at sykehusbudsjettene øker også når innsparingene tas med.

Samtidig innføres et eget ressursforbedringsmål på 0,55 prosent av budsjettrammen. Dette skiller seg fra innsparingstiltakene: Gevinstene skal beholdes i sykehusene og brukes til kortere ventetider.

– Det er ikke et ostehøvelkutt fordi pengene skal være igjen i sykehusene krone for krone, sier Vestre.

Han vil at sykehusstyrene skal synliggjøre hvordan de skal effektivisere driften.

– Gevinstene av de forbedringstiltakene skal finansiere ventetidstiltak slik at vi kommer nærmere målet om behandling innen 60 dager.