Britene snur helsevesenet – Norge står foran de samme valgene
Det britiske helsevesenet (NHS) skal flytte behandling ut av sykehusene, digitalisere helsetjenesten og satse tungt på forebygging. Men også i Norge er utfordringene store: – Vi kommer til å gå tom for helsepersonell før vi går tom for penger, sier leder av Helsereformutvalget, Gunnar Bovim.
Publisert
Under Helselederforum 2026 møttes professor Gunnar Bovim, som leder Helsereformutvalget – et regjeringsoppnevnt utvalg som skal foreslå hvordan helsetjenesten i Norge skal organiseres, styres og finansieres i fremtiden – og Meghana Pandit, øverste medisinske rådgiver i NHS England, til en panelsamtale ledet av HealthTalk-redaktør Hans Anderssen.
Se hele tredje episode av «Fremtidens sykehus» her:
Der diskuterte de hvordan Norge og England står overfor de samme strukturelle utfordringene – men med ulike utgangspunkt og virkemidler.
Da Meghana Pandits budskap var tydelig:Det britiske helsevesenet må endres radikalt for å overleve.
Hun peker på tre hovedgrep i strategien Fit for the Future:
fra sykehus til til behandling nærmere der folk bor og primærhelsetjenesten
fra analogt til digitalt
fra behandling til forebygging
– Hvis vi organiserer oss på denne måten, kan vi levere god helsehjelp til alle, sier Pandit.
Bakgrunnen er alvorlig: 59 prosent av befolkningen er misfornøyde med NHS – først og fremst fordi de ikke får tilgang til tjenester i tide.
– Problemet er ikke hva vi gjør, men hvordan
Pandit mener utfordringen ikke primært ligger i kvaliteten på behandlingen, men i organiseringen:
– Når pasientene først får hjelp, er de fornøyde. Problemet er hvordan de kommer dit.
Hun viser til store sosiale forskjeller: En hjemløs mann i Storbritannia har en forventet levealder på rundt 45 år – på nivå med starten av den industrielle revolusjonen.
Gjenkjennelig for Norge
Mye av dette treffer også Norge, ifølge Gunnar Bovim.
– Det resonerer ganske godt, sier han.
Han peker på store geografiske og sosiale forskjeller – også innenfor norske byer:
– I denne byen kan det være 10–13 års forskjell i levealder avhengig av hvor du bor.
Utfordrer forebyggingsoptimismen
Men Bovim utfordrer ett av hovedpremissene i den britiske strategien:
– Alle er enige om at forebygging er viktig. Men vil det redusere behovet for helsetjenester? Det er et helt annet spørsmål.
Han peker på at vi lever lenger – ofte med sykdom:
– Så lenge dødeligheten fortsatt er 100 prosent, vil behovet for helsetjenester bestå.
– Går tom for folk før penger
Der Storbritannia sliter med finansiering, mener Bovim at Norges største utfordring er en annen:
– Vi kommer til å gå tom for helsepersonell før vi går tom for penger.
Pandit bekrefter at også NHS har opplevd et lignende paradoks:
– Vi har økt bemanningen kraftig, men produktiviteten er fortsatt lavere enn før pandemien.
Produktivitet under press
Pandit peker på at utviklingen i NHS på flere måter ligner situasjonen i Norge. For å møte bemanningsutfordringene har britene kraftig økt antall ansatte – blant annet gjennom omfattende internasjonal rekruttering og stor bruk av deltids- og vikararbeid.
– Vi økte arbeidsstyrken kraftig etter pandemien, nærmest som en rett, vertikal linje. Samtidig falt produktiviteten, sier hun.
Til tross for en viss bedring de siste årene, er produktiviteten i NHS fortsatt lavere enn før pandemien.
– Produktiviteten økte med 2,7 prosent i 2024 og 2025, men er fortsatt rundt 7 prosent lavere enn nivået i 2018–2019, sier Pandit.
Hun beskriver en helsetjeneste med en svært stor arbeidsstyrke – men også betydelig avhengighet av midlertidig bemanning.
– Vi har rekruttert internasjonalt i mange år for å bemanne både sykehus og kommunale tjenester. Likevel er vi fortsatt svært avhengige av vikarer og innleie, sier hun.
Situasjonen har klare paralleller til Norge. Ifølge leder av Helsereformutvalget, Gunnar Bovim, har Norge allerede en av verdens høyeste tettheter av helsepersonell.
– Vi har, ifølge Helsepersonellkommisjonens tall, blant de høyeste nivåene av leger og sykepleiere per innbygger i verden. Likevel opplever vi mangel på personell, sier Bovim.
Dette peker på et sentralt paradoks: Flere ansatte gir ikke nødvendigvis høyere produktivitet i helsetjenesten.
En systemkrise – ikke bare en ressurskrise
For Bovim er ikke problemet bare mangel på ressurser, men hvordan de brukes. Han peker særlig på fragmenteringen mellom kommunehelsetjenesten og sykehusene:
– Hvis noen har en god løsning på dette, er vi åpne for innspill. Dette er et hovedproblem.
– Vi må snakke mer om prioritering
Mot slutten av samtalen løfter Bovim en mer grunnleggende utfordring:
– Vi må ha en ærlig diskusjon om prioritering og etikken bak. Dette handler ikke om økonomi mot medisin, men om hvilke valg vi faktisk tar.
