EHA 2025:
Ny studie støtter enklere øyeoppfølging av pasienter med benmargskreft
Øyelegeoppfølgingen av myelomatose-pasienter som behandles med Blenrep (belantamab mafodotin) har vært langt strengere i USA enn i Europa. Men strengere oppfølging har ikke ført til færre bivirkninger, viser en ny real-world-studie som Fredrik Schjesvold presenterer på årets EHA-kongress i Milano.
Publisert
EHA, MILANO (HealthTalk):– Det ser ikke ut til å være noen sammenheng mellom strengt oppsatt oppfølging av øyebivirkninger og færre problemer, sier Schjesvold, som leder Oslo Myelomatosesenter ved Oslo universitetssykehus, til HealthTalk.
Ulikheter mellom USA og Europa
Studien sammenligner hvordan pasienter med residiverende/refraktær myelomatose (RRMM) har blitt fulgt opp etter behandling med Blenrep, et antistoff-legemiddelkonjugat (ADC), i klinisk praksis i Europa og USA.
Data fra 184 pasienter viser at USA praktiserte langt strengere krav til øyelegekontroller – før hver dose – mens Europa fulgte en mer fleksibel og symptombasert tilnærming.
– Vi ser at pasienter i Europa, som har blitt fulgt opp med mindre rigiditet, ikke har hatt mer alvorlige bivirkninger. Det er i tråd med det vi har trodd: Det viktigste er symptombasert oppfølging, sier Schjesvold.
Keratopati hyppigste bivirkning
Keratopati – en form for hornhinneforandringer – var den vanligste øyebivirkningen i begge regioner, og ble rapportert hos 50 prosent av pasientene i Europa og 41 prosent i USA. De fleste bivirkningene inntraff innen de to første dosene av behandlingen.
Studien viser at bivirkningene stort sett ble håndtert med dosepauser og justeringer, og at få pasienter måtte avslutte behandlingen på grunn av øyekomplikasjoner.
Behandling på vei tilbake
Blenrep fikk først betinget godkjenning i både Europa og USA i 2020, men ble senere trukket tilbake etter at en fase 3-studie ikke viste bedre progresjonsfri overlevelse enn standardbehandling med pomalidomid og deksametason.
Nå er legemiddelet på vei tilbake til markedet, i kombinasjon med andre medikamenter.
– I de nye behandlingsregimene forventer vi ikke like strenge krav til øyelegeoppfølging som det har vært i de tidligere monoterapistudiene. Det er ikke nødvendigvis nødvendig, og det krever mye ressurser, sier Schjesvold.
Han mener de nye dataene gir et viktig bidrag til hvordan legemidlet kan brukes i praksis.
– En mer fleksibel og symptombasert oppfølging kan gjøre behandlingen lettere å gjennomføre i et allerede presset helsevesen, og samtidig være trygg for pasientene, avslutter han.
