Immunterapi etter stråling forsinker tilbakefall ved tidlig lungekreft – men uten effekt på overlevelse
En nordisk fase 2-studie viser at immunterapi etter strålebehandling kan forsinke sykdomsutviklingen ved tidlig lungekreft. – Vi ser færre progresjoner med durvalumab, men ingen effekt på overlevelse, sier Andreas Hallqvist.
Publisert
Sist oppdatert
Studien, ASTEROID (Ablative STEreotactic RadiOtherapy wIth Durvalumab), presenters nå med oppdaterte data på den europeiske lungekreftkongressen ELCC av hovedutprøver Andreas Hallqvist ved Sahlgrenska universitetssykehus i Göteborg.
– Hypotesen er at immunterapi etter stereotaktisk strålebehandling (SBRT) kan forsinke utviklingen av fjernmetastaser og potensielt forbedre lokal kontroll ytterligere, sa han.
Adresserer et udekket behov
SBRT er standardbehandling for pasienter med tidlig stadium NSCLC som ikke er kandidater for kirurgi, og gir svært god lokal kontroll. Likevel utvikler rundt en tredel av pasientene senere fjernmetastaser.
– Lokal kontroll er svært god med SBRT, men det store problemet er utvikling av fjernmetastaser over tid, sier han.
Ifølge Hallqvist finnes det i dag lite dokumentasjon for systemisk tilleggsbehandling i denne pasientgruppen. Adjuvant kjemoterapi brukes sjelden, både på grunn av begrenset evidens og fordi pasientene ofte er eldre og har betydelig komorbiditet.
Han peker på immunterapi som et særlig interessant alternativ, både fordi behandlingen ofte tolereres bedre enn kjemoterapi og fordi den kan ha en potensiell synergistisk effekt i kombinasjon med strålebehandling.
Randomisert nordisk studie
– Dette er en randomisert, nordisk fase 2-studie, sa Hallqvist fra scenen på ELCC.
Studien har inkludert 104 pasienter med tidlig NSCLC (T1–2N0M0) fra 12 nordiske sentre – blant dem flere norske.
Pasientene ble randomisert til enten standard behandling med SBRT alene – eller SBRT etterfulgt av durvalumab hver fjerde uke i opptil ett år.
Primærendepunktet er tid til progresjon. I tillegg måles sykdomsfri overlevelse og totaloverlevelse.
– Dette er en eldre og klinisk krevende pasientgruppe, understreker hovedutprøveren. Medianalderen er 78 år, og mange har redusert funksjonsstatus.
Færre progresjoner med durvalumab
– Vi ser færre progresjoner i durvalumab-armen, sier forskeren.
Ved en median oppfølgingstid på 33 måneder hadde:
10 pasienter i SBRT-armen fått progresjon
3 pasienter i durvalumab-armen fått progresjon
Forskjellen er statistisk signifikant etter studiens egne kriterier.
– Men vi ser ingen forskjell i sykdomsfri overlevelse eller totaloverlevelse, sier han.
Håndterbar, men ikke ubetydelig toksisitet
Når det gjelder sikkerhet, beskrev Hallqvist behandlingen som generelt godt tolerert – men ikke uten bivirkninger.
73 prosent av pasientene i immunterapiarmen rapporterte behandlingsrelaterte bivirkninger, hovedsakelig av grad 1–2. De vanligste var hudreaksjoner, kløe og fatigue.
Han viste også til enkelte alvorlige hendelser, inkludert grad 3 pneumonitt.
Han pekte også på flere ubesvarte spørsmål, blant annet hva pasientene faktisk dør av, om det finnes uoppdaget toksisitet, og hvilke pasienter som eventuelt har mest nytte av behandlingen.
Usikker klinisk betydning
Til tross for færre progresjoner er den kliniske betydningen fortsatt uklar.
Pasientene i studien er eldre og har ofte betydelig komorbiditet, noe som gir høy konkurrerende dødelighet. Dette gjør det krevende å demonstrere effekt på overlevelse.
ASTEROID er dessuten en relativt liten fase 2-studie, og resultatene må bekreftes i større studier før de kan påvirke klinisk praksis.
Del av større forskningsbilde
Studien føyer seg inn i en økende interesse for å kombinere strålebehandling og immunterapi i tidlig sykdomsfase.
Under diskusjonen av studien på ELCC pekte Andreas Rimner, stråleonkolog og forskningsdirektør ved Universitetssykehuset i Freiburg på at ASTEROID nådde sitt primærendepunkt og bygger på et solid biologisk rasjonale for å kombinere strålebehandling og immunterapi.
Samtidig minnet han om at andre studier i samme setting ikke har vist tilsvarende effekt. Både KEYNOTE-867 med pembrolizumab og SWOG S1914 med atezolizumab har vært negative.
En større internasjonal fase 3-studie, PACIFIC-4, undersøker nå samme behandlingsstrategi. Ifølge Rimner er det knyttet forventninger til at denne studien kan gi mer avklarende svar.
– Resultatene derfra vil bli avgjørende for om denne tilnærmingen kan bli ny standard sa han.
