ASCO 2025:
Lovende for norsk kreftvaksine i kombinasjon med immunterapi mot livmorhalskreft
En norskledet studie viser lovende resultater for pasienter med langtkommet, HPV16-positiv livmorhalskreft som fikk kombinasjonsbehandling med den DNA-baserte kreftvaksinen VB10.16 fra Nykode og immunterapien Tecentriq (atezolizumab).
Publisert
Forskergruppen bak studien, der overlege Kristina Lindemann ved Oslo universitetssykehus er sisteforfatter, inkluderte 52 kvinner med fremskreden livmorhalskreft. Dette er en pasientgruppe med svært få behandlingsalternativer og dårlig prognose.
Nye biomarkørfunn
I tillegg til tidligere publiserte effektdata – publisert i BMJ Journal of ImmunoTherapy for Cancer tidligere i år – inneholdt årets ASCO-presentasjon nye biomarkørfunn. Forskerne analyserte blodprøver fra før og under behandlingen, og undersøkte også vevsprøver fra pasientene ved oppstart.
Ifølge Lindemann tydet funnene på at kombinasjonen av vaksinen og immunterapien hadde en aktiverende effekt på pasientenes immunsystem, særlig rettet mot HPV16.
Blodanalysene viste at det kunne fremkalles en immunrespons med HPV16-spesifikke T-celler, noe som indikerer at vaksinen bidrar til å trigge en målrettet immunreaksjon. Det var også en tydelig sammenheng mellom immunrespons og behandlingseffekt.
Resultatene viste at mellom 19 og 21 prosent av pasientene oppnådde det som betegnes som en objektiv respons – altså målbar reduksjon i svulststørrelse, og i noen tilfeller var effekten langvarig. Responsraten var høyere blant pasientene som hadde PD-L1-positive svulster, og biomarkøranalysene antydet at pasienter med tydelig T-cellerespons oftere responderte på behandlingen.
Bivirkningene ble i hovedsak vurdert som milde, og bestod for det meste av lokale reaksjoner ved injeksjonsstedet.
Liten studie
Lindemann understreker at studien er liten og ikke har tilstrekkelig omfang til å endre gjeldende behandlingspraksis. Likevel mener hun funnene er interessante og gir et signal om at kombinasjonsbehandlingen kan være verdt å forfølge videre.
– Ikke minst peker analysene på at behandlingen kan ha større effekt dersom den gis tidligere i sykdomsforløpet, sier Lindemann, og peker på at dette bør undersøkes nærmere i fremtidige studier.
