«Fremtidens sykehus»
Raskere kreftbehandling med sprøyte: – Jeg føler meg veldig trygg
Etter åtte år med myelomatose lever Ingar Harry Hansen med smerter, tap av frihet og økende avhengighet av andre. Samtidig beskriver han den subkutane kreftbehandlingen han får ved Sykehuset Østfold Kalnes som trygg, effektiv og «i verdenstoppen».
Publisert
Sist oppdatert
SYKEHUSET ØSTFOLD KALNES (HealthTalk): Ingar Harry Hansen møter HealthTalk på Sykehuset Østfold Kalnes, der han er inne til nok en runde med kreftbehandling.
Diagnosen han fikk for åtte år siden, myelomatose, er en alvorlig kreftsykdom som angriper skjelettet og gjør det skjørt. For Hansen har sykdommen gradvis endret både hverdagen og livsrommet. Likevel finner han glede i de jevnlige behandlingsbesøkene til Sykehuset Østfold Kalnes.
– Det opplever jeg som veldig gledelig. Når jeg først har fått denne sykdommen, så føler jeg at de gjør alt for å holde meg i live, sier han.
Ingar Harry Hansen bidrar i første episode av vår nye serie «Fremtidens sykehus», som du kan se her:
Raskere behandling, samme trygghet
I dag får Hansen en type immunterapi-behandling som kan settes raskt gjennom et sprøytestikk i magen. Tidligere ble samme behandling gitt som intravenøs infusjon og var mer tidkrevende. Selv opplever han overgangen først og fremst som en praktisk forbedring.
– Det er bare en fordel. Men jeg syntes egentlig ikke det var ille før heller. Det er klart det er en fordel at det går litt raskere nå, men jeg kan ikke si at jeg klager på behandlingen jeg fikk for ett eller to år siden. Jeg synes det gikk bra da også.
For Hansen handler ikke god kreftbehandling bare om effektivitet, men om trygghet. Den følelsen får han ved Sykehuset Østfold Kalnes.
– Det er helt topp. Så vidt jeg skjønner, ligger de helt i verdenstoppen. Jeg føler meg veldig trygg.
Et skjørt skjelett og frykten for fall
Myelomatose rammer skjelettet, og risikoen for brudd har vært en realitet siden diagnosen. Hansen forteller at han tidlig fikk beskjed om at selv mindre fall kunne føre til alvorlige skader.
– Det første jeg fikk høre var at det ikke er umulig at jeg kan brekke et bein eller en arm.
Til tross for flere fall har han så langt unngått brudd. Likevel har sykdommen gjort ham mer sårbar.
– Jeg har ramlet én eller to ganger i året, men jeg har klart meg uten brudd. For et par år siden ramlet jeg på gulvet, men det er ikke enkelt å komme seg opp ved egen hjelp.
Sorg over tapet av frihet
Når Hansen beskriver hva som har vært hardest ved å leve med kreftdiagnosen, trekker han særlig fram tapet av førerkortet.
– Noe av det tristeste er at jeg mistet førerkortet. De første sju årene kunne jeg kjøre hvor jeg ville. Jeg kjørte til Gøteborg, langt inn i Sverige og opp til Hamar.
Smertene er den største belastningen, men like bak kommer følelsen av å ha mistet kontrollen over eget liv.
– Det nest verste er at jeg ikke har fleksibiliteten lenger. Jeg er avhengig av å spørre andre om å kjøre meg hit og dit.
Musikk, mestring og avhengighet
Til tross for sykdommen har Hansen beholdt engasjementet for musikken. Hver fredag spiller han trompet, og besøker blant annet sykehjem i Fredrikstad og Rolvsøy.
– Det synes jeg er veldig stas.
Samtidig minner også dette ham om avhengigheten av andre.
– Jeg må ringe og planlegge hele tiden.
Familien er en viktig støtte, men også der setter sykdommen grenser. Hytta på Hvaler, bygget for flere tiår siden, er blitt vanskelig å bruke.
– Den kan jeg nesten ikke bruke fordi det er så tungvint. Da er datteren min der ute, og da er de ikke tilgjengelige.
Likevel avslutter Hansen med en nøktern refleksjon:
– Det kunne vært verre, for å si det sånn.
