Gjennombrudd for ctDNA-veiledet behandling ved blærekreft: – Veldig viktig studie

ESMO, BERLIN (HealthTalk): Det viser resultater fra IMvigor011, den første fase 3-studien som bruker ctDNA-status (sirkulerende tumor-DNA) til å styre adjuvant behandling. Dataene ble presentert mandag under et Presidential Symposium på ESMO-kongressen i Berlin.

– Dette er en veldig viktig studie. Man har lenge ønsket å kunne selektere hvilke pasienter som faktisk trenger adjuvant behandling. Dette konseptet – å bruke ctDNA for å styre behandlingen – bringer oss et stort steg videre.

Det sier Mohsan Ali Syed, uro-onkolog og overlege ved Akershus universitetssykehus, når HealthTalk møter ham rett etter at studien ble presentert på ESMO i Berlin. 

Klare gevinster i sykdomsfri overlevelse

I studien ble 761 pasienter overvåket etter radikal cystektomi med regelmessige ctDNA-målinger for å avdekke molekylær restsykdom – små mengder tumor-DNA som sirkulerer i blodet før tilbakefall kan påvises med bildediagnostikk. Av disse testet 250 positivt og ble randomisert til Tecentriq (n = 167) eller placebo (n = 83) i inntil ett år. Pasientene som forble ctDNA-negative mottok ingen behandling, siden risikoen for tilbakefall var lav i denne gruppen.

Resultatene:

• Median DFS: 9,9 måneder med Tecentriq vs. 4,8 måneder med placebo

• Hazard ratio: 0,64 – 36 % lavere risiko for tilbakefall eller død

• 12-måneders DFS-rate: 44,7 % vs. 29,6 %

– ctDNA-testen fanger opp minimal restsykdom (MRD) og identifiserer pasienter med høy risiko for tilbakefall. Dette gjør at vi kan behandle målrettet og samtidig spare pasienter uten MRD for unødvendig behandling, forklarer Syed

Totaloverlevelse også forbedret

Også totaloverlevelsen (OS) var bedre blant dem som fikk immunterapi:

• Median OS: 32,8 måneder med Tecentriq vs. 21,1 måneder med placebo

• Hazard ratio: 0,59 – 41 % lavere risiko for død

• 12-måneders OS-rate: 85,1 % vs. 70,0 %

– Det at vi ser både bedre sykdomsfri og total overlevelse er veldig betryggende. Selve medikamentet er kjent, men måten det brukes på her er ny, og viser at immunterapi fortsatt har en sentral rolle, også i en tid der mange preparater nærmer seg patentutløp, sier Syed. 

Bivirkninger innenfor forventet nivå

Andelen behandlingsrelaterte bivirkninger var høyere i Tecentriq-gruppen, men uten nye sikkerhetssignaler:

• Grad 3/4-bivirkninger: 7,3 % vs. 3,6 %

• Totalt behandlingsrelaterte hendelser: 18 % vs. 9,6 %

– Bivirkningene er som forventet og uten nye signaler. Det bekrefter at behandlingen er trygg, også når den gis selektivt til de som har mest å vinne, sier Syed.

Lav risiko hos ctDNA-negative

Blant de 357 pasientene som ikke hadde påvist ctDNA etter kirurgi, var risikoen for tilbakefall lav, og disse pasientene ble ikke behandlet. Funnene støtter en mer presis, selektiv bruk av immunterapi, der unødvendig behandling kan unngås.

– Dette viser at vi kan bevege oss mot mer skreddersydd onkologi: Ikke mer behandling til alle, men riktig behandling til de som faktisk trenger det. Samarbeid mellom klinikere og patologer blir helt sentralt fremover, sier Syed.

Et nytt behandlingsparadigme

IMvigor011-resultatene er de første som viser at ctDNA-styrt adjuvant immunterapi kan forbedre både tilbakefallsfri og total overlevelse i denne pasientgruppen, sa studiens hovedutprøver Thomas Powles ved Barts Cancer Centre i London under en pressekonferanse på ESMO.

– Resultatene er svært betydningsfulle og åpner døren for et nytt behandlingsparadigme for blærekreftpasienter som tester positivt for molekylær residiv uten tegn til sykdom på bildediagnostikk, sa han.

Roche planlegger en regulatorisk innsendelse i 2025. Samtidig forbereder Natera en søknad til FDA for å få ctDNA-testen Signatera godkjent som «companion diagnostic» for utvelgelse av pasienter til adjuvant immunterapi etter cystektomi.