Beslutningsforum 25. august:
AstraZeneca fikk dobbelt-ja på blærekreft og blodkreft
Beslutningsforum sa mandag ja til to nye legemidler fra AstraZeneca: Imfinzi (durvalumab) til pasienter med muskelinvasiv blærekreft og Calquence (akalabrutinib) til behandling av kronisk lymfatisk leukemi (KLL) og mantelcellelymfom.
Publisert
Pasienter med muskelinvasiv blærekreft (MIBC) får nå tilgang til immunterapien Imfinzi (durvalumab), i kombinasjon med cisplatinbasert kjemoterapi som neoadjuvant behandling, etterfulgt av Imfinzi som monoterapi etter radikal cystektomi.
Det er klart etter Beslutningsforums møte mandag 25. august.
— Vi er veldig glade for at norske pasienter med muskelinvasiv blærekreft nå får tilgang til Imfinzi. Kombinasjonen har i fase III-studien NIAGARA vist betydelig bedre progresjonsfri overlevelse og totaloverlevelse sammenlignet med kjemoterapi alene, sier Wenche Gorset Johnsrud, Head of Governmental Affairs og Market Access i AstraZeneca.
Dataene som ble presentert på ESMO i Barcelona i september 2024, viste at risikoen for tilbakefall eller død ble redusert med 32 prosent og risikoen for død med 25 prosent. Flere norske onkologer beskrev den gangen resultatene som «praksisendrende».
Indikasjonen fikk europeisk godkjenning i juli i år, og blir allerede nå i august tilgjengelig på norske sykehus.
Calquence til KLL og mantelcellelymfom
Også for pasienter med blodkreft kom det gode nyheter mandag. Beslutningsforum sa ja til akalabrutinib (Calquence) i kombinasjon med venetoklaks (Venclyxto), med eller uten obinutuzumab, til behandling av voksne med tidligere ubehandlet kronisk lymfatisk leukemi.
I tillegg ble Calquence godkjent til behandling av voksne med residiverende eller refraktær mantelcellelymfom som ikke tidligere har fått behandling med en BTK-hemmer.
— At denne kombinasjonsbehandlingen nå blir tilgjengelig i Norge for voksne med tidligere ubehandlet KLL, er vi svært glade for på vegne av pasientene, sier Johnsrud.
Hun peker på at resultater fra AMPLIFY-studien viste at hele 77 prosent av pasientene behandlet med akalabrutinib pluss venetoklaks, og 83 prosent av pasientene som fikk tillegg av obinutuzumab, var progresjonsfrie etter tre år. Til sammenligning var andelen 67 prosent for de som fikk standard cellegiftbasert immunterapi.
— Dette betyr at flere pasienter nå kan få en mer effektiv og skånsom behandling, med økt sannsynlighet for å leve lenger uten sykdomsprogresjon og med forbedret livskvalitet, sier hun.
