Hva koster et godt leveår? FrP vil øke terskelverdien – DMP advarer

Hva er terskelverdien?

Terskelverdien angir samfunnets betalingsvilje per vunnet kvalitetsjustert leveår (QALY) – et mål som brukes i helseøkonomisk analyse for å vurdere kostnadseffektiviteten av nye behandlinger.

DMP bruker i 82 dager på å finne eksperter til metodevurderinger - vet ikke hvorfor

Terskelverdien ligger i dag på mellom 275 000-825 000 kroner, avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad. Beløpet er ikke blitt prisjustert siden det ble innført, og dermed har den reelle betalingsviljen falt betydelig siden 2012.

Både representanter fra legemiddelindustrien og politikere som HealthTalk nylig har intervjuet mener det er på høy tid å justere opp betalingsvilligheten. Men Direktoratet for medisinske produkter (DMP) advarer mot enkle løsninger, og argumenterer mot en terskelverdi-økning.

– Bør justeres etter kriterier

– Det er ti år siden terskelverdien ble fastsatt, og hvert år som går uten oppjustering, svekkes betalingsviljen i praksis. Nå er det et brennende behov for å gjøre noe med det, sier Oddvar Solli, sjef for helseøkonomi i Pfizer, til HealthTalk.

Han får støtte fra Jens Torup Østby, direktør for markedstilgang og myndighetskontakt i Bristol Myers Squibb. Østby mener terskelverdien bør opp, – men med klare kriterier.

Han forteller at terskelverdien bygger på en tankegang om alternativkostnader – altså hva man kunne fått ut av ressursene på andre områder i helsetjenesten. 

– Den bør derfor justeres etter utviklingen i kostnader og produktivitet. Hvis kostnadene i helsetjenesten øker mer enn produktiviteten, tilsier det en høyere terskelverdi. Men hvis det er slik at man får mer helse for mindre penger bør den reduseres - noen annet ville vært dårlig prioritering, sier Østby. 

Han mener han at utviklingen har vært slik at terskelverdien bør justeres opp. Østby belyser også noen praktiske implikasjoner, som kan ha konsekvenser for det norske systemet. 

– Jeg jobber i et internasjonalt firma, og det er ikke alle land som har disse systemene. Våre kostnader øker og vi forholder oss til hva vi kan få igjen av investorer. Hvis man holder terskelverdien nede, fordi man ikke nøyaktig vet hva den bør være, så er jeg redd for at relevansen til systemet gradvis utspilles, sier Østby. 

Både Østby og Solli peker også på at det finnes nyere estimater fra forskere – blant annet fra Torbjørn Wisløff – som tilsier at dagens terskelverdi er for lav.

DMP: – Lite velbegrunnet

Einar Andreassen, områdedirektør for helseøkonomi og analyse i DMP, er tydelig på at terskelverdien ikke bør prisjusteres uten videre:

– Å bare prisjustere terskelverdien fordi det er ti år siden sist, er en lite velbegrunnet måte å øke betalingsviljen på, sa Andreassen.

DMP og Nye metoder: Nye tiltak kutter tid til saksbehandling – industrien trekker ut tiden

I likhet med Østby peker Andreassen også på alternativkostnader.

– Terskelverdien skal være et anslag på alternativkostnaden. Det vil si at hvis du innfører noe nytt, så legger du beslag på ressurser som kunne blitt brukt på behandling av noe annet. Alternativkostnadene er et stort og komplisert regnestykke. 

Andreassen viser til analyser som antyder at produktivitetsveksten i helsetjenesten har kompensert for prisstigningen, noe som isolert sett kan tilsi en lavere terskelverdi.

FrP: – Ville gitt flere godkjente legemidler

FrPs helsepolitiske talsperson, Bård Hoksrud, mener det er åpenbart at terskelverdien skulle vært hevet for lengst.

– Den har vært lik i ti år. Åpenbart skulle den vært hevet, og i hvert fall lønns- og prisjustert. Det har ikke skjedd, og det har ikke vært politisk vilje. 

FrP fremmet i fjor et forslag om å prisjustere terskelverdien med 22,5 %, tilsvarende prisveksten siden 2016, men fikk ikke støtte i Stortinget. Nå opplever jeg at det er noen endringer på gang der, og det er jeg veldig glad for, sier Hoksrud til HealthTalk.

– En slik justering kunne ført til at flere legemidler ble godkjent for bruk i Norge. Det er nødvendig hvis vi skal sikre pasienter tilgang på nye behandlinger, sier Hoksrud.

Høyre: – Vil avvente behandling av prioriteringsmeldingen

Tone Wilhelmsen Trøen, Høyres helsepolitiske talsperson, ønsker ikke å ta stilling til om terskelverdien bør økes før partiet har behandlet regjeringens varslede prioriteringsmelding.

Til HealthTalk gir hun uttrykk for at spørsmålet må vurderes i sammenheng med hele prioriteringssystemet, og at det er for tidlig å si noe bastant.

Enighet om behov for videre utredning

Til tross for uenighet om selve nivået, er det bred enighet om at terskelverdien bør utredes på nytt.

– Dagens anslag er det beste vi har, men det er behov for videre utredning. Enten i en større analyse eller via en mer pragmatisk metode. Det blir neste steg, sier Andreassen i DMP.