Eli Lilly-sjefen: – Storbritannia er «det verste landet i Europa» for legemiddelpriser

Eli Lillys toppsjef Dave Ricks retter kraftig kritikk mot britiske myndigheter og kaller Storbritannia det «verste landet i Europa» for legemiddelpriser.

Publisert Sist oppdatert

Kortversjonen

  • Eli Lillys toppsjef Dave Ricks kaller Storbritannia «det verste landet i Europa» for legemiddelpriser og advarer om at pasientene kan miste tilgang til nye medisiner dersom prisnivået ikke økes og VPAG-ordningen avvikles.
  • VPAG (Voluntary Scheme for Branded Medicines Pricing, Access and Growth) setter et tak for årlig vekst i NHS’ legemiddelutgifter og pålegger industrien å betale tilbake en andel av omsetningen når taket overskrides – en ordning industrien omtaler som en «straff for suksess».
  • Tilbakebetalingssatsen er høy: 22,9 % for nyere legemidler i 2025, etter rekordhøye 26,5 % i 2023 under forrige ordning (VPAS), noe som skaper uforutsigbarhet og svekker insentivene til å lansere nye medisiner i UK.
  • Flere selskaper trapper ned investeringene: MSD har lagt ned forskningsvirksomheten i London, og AstraZeneca har satt en investering på 200 millioner pund på vent – og vurderer å flytte børsnoteringen fra London til New York.
  • Paralleller til Norge: Selv om Norge ikke har clawback, har vi svært lave legemiddelpriser. LMI advarer om at kombinasjonen av lave priser og lange metodevurderinger kan gjøre Norge mindre attraktivt som lanseringsland og føre til senere pasienttilgang til innovasjon.

I et intervju med Financial Times advarer han om at britiske pasienter kan miste tilgang til nye medisiner dersom ikke prisnivået økes og dagens VPAG-ordning – som krever at industrien betaler tilbake en betydelig andel av sin omsetning til NHS – skrotes. 

Bakgrunn: VPAG og budsjettkontroll

VPAG setter et tak for årlig vekst i NHS’ legemiddelutgifter. Dersom bruken overstiger dette taket, beregnes en rebate rate (tilbakebetalingssats) som gjelder for alle deltakende selskaper.

Eli Lillys toppsjef Dave Ricks retter kraftig kritikk mot britiske myndigheter og kaller Storbritannia det «verste landet i Europa» for legemiddelpriser.

Dette sikrer forutsigbarhet for NHS ved å holde budsjettet under kontroll, men skaper samtidig uforutsigbarhet for industrien: Selskapene får vite satsen relativt kort tid i forveien, og den kan være høy. I 2025 er den satt til 22,9 % for nyere legemidler, etter å ha ligget på rekordhøye 26,5 % i 2023 under den forrige ordningen (VPAS).

«Straffes for egen suksess»

Ricks’ uttalelser føyer seg inn i en stadig sterkere kritikk fra legemiddelindustrien mot britiske myndigheter. Flere selskaper, inkludert MSD og AstraZeneca, har de siste månedene kunngjort at de pauser eller reduserer investeringene sine i Storbritannia.Det er også en frykt hos britiske myndigheter for at AstraZeneca vil flytte sin børsnotering fra London-børsen til New York. 

«Med dagens regime vil ikke Storbritannia få mange nye medisiner, og jeg tror heller ikke de vil se mye investering,» sa Ricks til FT og legger til. «Vi ønsker å bli kvitt clawback-ordningen VPAG – som i praksis straffer oss for vår egen suksess.»

Britiske myndigheter svarte med å understreke at de «jobber tett med industrien for å gjøre Storbritannia til det foretrukne stedet for investeringer i life sciences» og at de er åpne for videre dialog.

Hva er VPAG?

VPAG (Voluntary Scheme for Branded Medicines Pricing, Access and Growth)

  • Gjelder: 2024–2028

  • Parter: Britiske helsemyndigheter (DHSC), NHS England og den farmasøytiske industrien (ABPI)

  • Mål: • Begrense årlig vekst i NHS’ legemiddelutgifter • Sikre rask tilgang til nye, kostnadseffektive legemidler • Støtte britisk life sciences-industri

  • Mekanisme: Dersom salget av merkede legemidler overstiger avtalt vekstbane, må selskapene betale tilbake en prosentandel av omsetningen (rebate / clawback).

  • Sats 2025: 22,9 % for nyere legemidler, lavere satser for eldre produkter.

  • Alternativ: Selskaper som ikke deltar, faller inn under en lovpålagt Statutory Scheme, ofte med mindre gunstige vilkår.

Ifølge flere britiske medier står forhandlingene om justeringer av VPAG fast, noe som øker usikkerheten rundt fremtidig prissetting og investeringer.

Konsekvenser for pasienter og investeringer

Industrien advarer om at ordningen kan føre til:

  • Senere lanseringer: Selskaper kan velge å utsette eller droppe å lansere nye medisiner i Storbritannia, fordi nettoinntektene blir for lave.

  • Mindre klinisk forskning: Flere selskaper har allerede annonsert kutt i forskning og utvikling i UK. MSD har lagt ned forskningsvirksomheten sin i London, og AstraZeneca har satt en planlagt investering på 200 millioner pund i Cambridge på vent.

  • Forsinket tilgang til innovasjon: Britiske pasienter risikerer å være de siste i Europa som får tilgang til nye, livsviktige behandlinger dersom dagens regime opprettholdes.

Hva er clawback – og hvorfor er industrien så kritisk?

Clawback-ordningen i Storbritannia er ikke en prisreduksjon på enkeltprodukter, men en mekanisme der farmasøytiske selskaper må betale tilbake en prosentandel av omsetningen sin til staten når NHS’ totale legemiddelutgifter overstiger den avtalte vekstbanen.

  • Poenget er budsjettkontroll: VPAG setter et tak for årlig vekst i NHS’ legemiddelutgifter. Dersom bruken overstiger dette taket, beregnes en rebate rate (tilbakebetalingssats) som gjelder for alle deltakende selskaper.

  • Forutsigbarhet for NHS: Dette sikrer at NHS’ samlede nettoutgifter bringes tilbake til avtalt nivå.

  • Uforutsigbarhet for industrien: Selskapene får vite satsen relativt kort tid i forveien, og den kan være høy. I 2025 er den satt til 22,9 % for nyere legemidler, etter å ha ligget på rekordhøye 26,5 % i 2023 under den forrige ordningen (VPAS).

For industrien oppleves dette som en «straff for suksess»: Jo mer et legemiddel brukes, jo høyere blir det samlede beløpet som må betales tilbake. Dette kan gjøre det mindre attraktivt å lansere nye legemidler i UK sammenlignet med andre europeiske markeder.

Norge og Storbritannia: To ulike modeller – samme utfordring

Norge har ingen clawback-ordning, men har i likhet med Storbritannia svært lave legemiddelpriser. Gjennom Sykehusinnkjøp og Beslutningsforum sikres det at nye legemidler kun tas i bruk dersom de er kostnadseffektive, og Norge bruker et internasjonalt referanseprissystem som presser listeprisene ned mot det europeiske bunnivået.

Likheter og forskjeller:

  • Forutsigbarhet: I Norge avtales prisen på forhånd - før de tas i bruk, noe som gir selskapene mer forutsigbarhet enn i UK.

  • Tilgang: Likevel ser vi at Norge ofte får nye legemidler senere enn mange andre land, nettopp fordi de økonomiske kravene er så strenge.

  • Investeringsklima: Storbritannia har opplevd kutt i FoU og trussel om flytting av børsnoteringer. Norge har aldri hatt et stort industrielt fotavtrykk, men risikerer å havne langt ned på lanseringslisten dersom betalingsviljen oppfattes som for lav.

Felles utfordring: Både Norge og Storbritannia risikerer å havne i en “lavpris-felle” der pasienter må vente lenger på ny behandling. For små markeder kan det svekke både helseutfall og konkurransekraft i det globale kappløpet om å tiltrekke kliniske studier og investeringer.

Legemiddelindustrien, LMI har flere ganger pekt på at Norge må balansere kostnadskontroll med betalingsvilje for innovasjon dersom vi ikke skal havne bakerst i køen for nye behandlinger – en bekymring som er svært lik den som nå løftes av Eli Lilly og andre globale aktører i Storbritannia.

Powered by Labrador CMS