Her går laboratorieprøvene nesten av seg selv: Nye Drammen sykehus blir testarena for fremtidens diagnostikk

Her sendes pasientprøvene inn i laboratoriet via rørpost. Derfra tar automasjonen over. Prøvene fraktes videre mellom instrumenter, analyseres, lukkes og lagres – uten at bioingeniører trenger å flytte dem manuelt fra stasjon til stasjon.

– Når pasientprøven er tatt og sendt til laboratoriet via rørpost, går resten av prosessen automatisk. Da trenger ingen å flytte prøven manuelt videre, sier Silja Schaug Aarstad, assisterende avdelingssjef for laboratoriene i Vestre Viken.

For Vestre Viken er dette mer enn nytt laboratorieutstyr. Helseforetaket har inngått en tiårig samarbeidsavtale med Roche Diagnostics Norge. Målet er å bruke laboratoriet som en arena for å teste nye løsninger innen automatisering, kunstig intelligens, digitale verktøy og mer effektiv diagnostikk.

Bakgrunnen er en utvikling hele helsevesenet kjenner på: Flere pasienter, flere prøver og færre hender til å gjøre jobben.

– Vi har eldrebølgen som har kommet, men det er ikke flere hender som kommer inn i arbeidsmarkedet. Derfor trenger vi å være innovative i et mye høyere tempo enn før, sier Wesley Caple, klinikkdirektør for medisinsk diagnostikk i Vestre Viken.

Han mener tettere samarbeid med industrien er nødvendig for å prøve ut nye løsninger tidligere og samtidig gi leverandørene bedre innsikt i hva sykehusene faktisk trenger.

– Vi skal ha mulighet til å prøve ut ting før de kommer til markedet, og også gi innspill til Roche om hva vi trenger i fremtiden, sier Caple.

Samarbeidet skal dermed gå begge veier. Vestre Viken får tilgang til teknologi og utviklingsløp tidligere, samtidig som sykehuset kan gi Roche innspill om hvilke løsninger som faktisk trengs i klinisk praksis. For helseforetaket handler avtalen derfor også om å være tett på teknologiutviklingen – ikke bare å kjøpe ferdige løsninger når de kommer på markedet.

Fra manuell håndtering til automatisert prøveflyt

I laboratoriet viser Silja Schaug Aarstad hvordan den automatiserte løsningen fungerer.

Blodprøverørene kobles til et felles system som frakter dem mellom instrumentene, avhengig av hvilke analyser som er bestilt. Når prøven er ferdig analysert, sendes den videre til lagring. Dersom legen senere trenger flere analyser, kan prøven hentes frem igjen i systemet.

– Før var det mennesker som flyttet rørene fra A til B. På det gamle sykehuset talte vi at en bioingeniør eller helsesekretær kunne ta på røret mellom 15 og 20 ganger, sier Aarstad.

Nå er prøveflyten i langt større grad automatisert og standardisert. Det betyr ikke nødvendigvis at alle prøvesvar alltid kommer mye raskere, understreker hun. Gevinsten ligger først og fremst i mer forutsigbar flyt og bedre bruk av fagkompetansen.

– Bioingeniørene kan nå brukes til oppgaver som gir mer gevinst, i stedet for å flytte rør mellom ulike analyseinstrumenter og moduler. De kan brukes til mer kvalitetsfremmende oppgaver, sier Aarstad.

– Før brukte vi tre personer. Nå er vi nede i to

På hematologi, koagulasjon og flowcytometri er effekten allerede konkret merkbar.

Ved en automatisert linje med flere instrumenter står Guri Grotnes, overingeniør ved medisinsk biokjemi. Hun jobber med hematologi, koagulasjon og flowcytometri – og sier effekten av automasjonen allerede er merkbar.

– Før var vi tre stykker som drev med koagulasjon og denne linjen på det gamle sykehuset. Nå er vi nede i to, sier hun.

For Grotnes er dette et eksempel på hvordan automasjonen frigjør kapasitet, samtidig som fagfolkene kan bruke mer tid på andre oppgaver.

Hun sier automasjonen har gitt langt mindre manuelt arbeid i hverdagen. Prøver som tidligere måtte håndteres flere ganger, går nå i stor grad gjennom systemet automatisk frem til lagring.

Hun beskriver også en helt annen arbeidshverdag enn på det gamle sykehuset.

– Det er nye, lyse og fine lokaler. Luft og lys er på stell, og HMS er på topp sammenlignet med der vi var før. Alle er veldig fornøyde, sier hun.

Bedre sporbarhet og færre feilkilder

For fagbioingeniør Camilla Skogekker, er sporbarhet et nøkkelord.

Hun viser frem utstyr som henter ut DNA fra pasientprøver. DNA-et brukes deretter i videre analyser, blant annet PCR-analyser der man leter etter bestemte genetiske spor eller mikroorganismer.

– Det automatiserte flow-systemet styrer prøveflyten gjennom laboratoriet. Det registrerer prøven fra den kommer inn i labdatasystemet, viser hvilke analyser den skal ha, og sørger for at den kjøres riktig. Det gir mye bedre sporbarhet, sier Skogekker.

Det gir også bedre pasientsikkerhet, mener hun.

– Alt loggføres. Vi har veldig god sporbarhet på prøven fra den kommer inn, til svaret er godkjent og sendt videre til journalsystemet. Det blir mindre manuelt arbeid, og det betyr også mindre risiko for feil. Det gir bedre pasientsikkerhet, sier hun.

Når svarene er kontrollert og godkjent i laboratoriet, sendes de videre til rekvirenten og inn i pasientens journalsystem. Dermed får leger og sykepleiere oppdatert laboratorieinformasjon som kan brukes i diagnostikk, oppfølging og behandling.

Fra bakterieskåler til skjerm

Også i mikrobiologien er forskjellen stor.

Tove Brastad, fagbioingeniør, viser hvordan prøver dyrkes for å se om det vokser bakterier i dem. På det gamle sykehuset satt bioingeniørene med skåler foran seg på benken. Nå skjer store deler av prosessen digitalt.

– Maskinen dyrker prøvene for oss, inkuberer og tar bilder av skålene. Så kan vi lese av på skjermen, sier Brastad.

Hun beskriver arbeidsdagen som mer standardisert og oversiktlig.

– Alt blir gjort på akkurat samme måte. Det blir mindre risiko for menneskelige feil, og vi slipper å sitte med hauger av skåler rundt oss – petriskåler med bakterieprøver. Nå har vi alt på skjerm, sier hun.

Ifølge Brastad har det også hatt betydning for arbeidsbelastningen.

– Vi ser at det er mindre overtid nå enn det var på det gamle sykehuset, sier hun.

Kunstig intelligens er likevel ikke tatt i bruk i denne delen av mikrobiologien ennå. Foreløpig leser bioingeniørene fortsatt av prøvene manuelt på skjerm.

– Det er noe leverandøren må jobbe med først, og så er det noe vi må prøve ut senere. Men det er ikke noe vi har begynt med foreløpig, sier Brastad.

Et av sykehusets mest komplekse rom

Laboratoriet handler ikke bare om store volum og effektiv prøveflyt. I et eget rom står avansert LC-MS-utstyr – instrumenter som kombinerer væskekromatografi og massespektrometri.

Per Olov Nordström, kjemiker og overingeniør, beskriver utstyret som laboratoriets Formel 1-bil.

– Det er veldig avanserte instrumenter, og det krever mye arbeid å holde det i drift hver dag. Det er litt som en Formel 1-bil, sier han.

Her kan laboratoriet måle konsentrasjonen av legemidler i pasientprøver. Det kan bidra til at behandlingen tilpasses bedre til den enkelte.

– Vi måler legemiddelkonsentrasjoner, slik at hver pasient kan få en mer tilpasset dose. Vi analyserer også prøver fra pasienter med rusproblematikk, sier Nordström.

Rommet er teknisk krevende. Instrumentene utvikler mye varme, trenger kjøling, gasser og stabil strømforsyning.

– De som bygde sykehuset sa at dette var sykehusets mest komplekse rom. Det må være veldig driftssikkert. Det må gå hele tiden, sier han.

En ny type leverandørsamarbeid

Den tiårige avtalen skal gi Vestre Viken og Roche Diagnostics en felles arena for å utvikle og teste nye løsninger. Det kan handle om mer automatiserte laboratorieprosesser, digitale verktøy, kunstig intelligens og beslutningsstøtte – men også mer pasientsentrert diagnostikk, der enkelte prøver på sikt kan tas nærmere pasienten eller i hjemmet.

Poenget er at samarbeidet skal gå lenger enn en vanlig innkjøpsavtale. I stedet for bare å kjøpe ferdige løsninger, skal sykehuset og leverandøren samarbeide tettere om å identifisere behov, teste teknologi og vurdere hva som faktisk fungerer i klinisk praksis.

For Roche Diagnostics Norge er avtalen med Vestre Viken noe annet enn en tradisjonell leverandøravtale.

Stéphanie Genix, kommersiell direktør i Roche Diagnostics Norge, sier samarbeidet handler om å teste og utvikle nye løsninger sammen med sykehuset.

– Dette handler om innovasjon. Det er ikke bare å selge løsninger, men å samarbeide om å pilotere ny innovasjon og samskape løsninger vi ikke kjenner ennå, sier hun.

Hun peker på de samme utfordringene som Vestre Viken: Flere pasienter, flere prøver og knapphet på helsepersonell.

– Vi ønsker å bidra til å hjelpe helsevesenet med å møte disse utfordringene. Det handler om å automatisere mer og forbedre måten man jobber på, sier Genix.

Paula Aguiar, daglig leder i Roche Diagnostics Norge, sier at målet er at samarbeidet skal komme både pasienter og samfunnet til gode.

– Vi starter her i Norge. Noen løsninger vil være spesifikke for dette landet og dette sykehuset, men det handler også om å skalere løsninger som fungerer, sier hun.

– Best for pasienten

For Wesley Caple handler avtalen først og fremst om å avlaste fagfolkene i en presset helsetjeneste. Klarer laboratoriet å gi dem mer kapasitet og bedre arbeidsflyt, mener han det også vil gi bedre pasientbehandling.

– Det viktigste for meg er at vi hjelper fagfolkene våre med å holde hodet over vannet. Når de klarer det, er det også best for pasientene, sier han.

Han tror samarbeidet med Roche vil gi Vestre Viken mulighet til å prøve ut ny teknologi tidligere enn de ellers ville gjort.

– Jeg er hundre prosent overbevist om at vi kommer til å teste ut løsninger som fortsatt er tidlig i utviklingsløpet. Det blir spennende, sier Caple.

Dermed blir laboratoriet på nye Drammen sykehus mer enn en moderne analysefabrikk. Det blir et sted der Vestre Viken og Roche skal prøve ut hvordan fremtidens diagnostikk kan se ut – med mer automasjon, mer digital støtte og mindre manuelt arbeid.

For Vestre Viken blir laboratoriet dermed en praktisk test på om ny teknologi og tettere industrisamarbeid faktisk kan gi det helsevesenet trenger mest: mer kapasitet, bedre kvalitet og mer tid til pasientene.