Privat kreftbehandling:

SISTE DESPERAT FORSØK: Tina Schau fikk livet tilbake i gave etter at hun i døende tilstand fikk prøve en kreftmedisin som ennå ikke er godkjent for hennes kreftsykdom.

Kreftsyke Tina lå for døden - forlenget livet med medisin som ikke er godkjent mot sykdommen

I fjor høst intervjuet HealthTalk Tina Schau om hennes private kreftbehandling. Kort tid etter ble hun svært dårlig, og hun var nær ved å dø. Men en målrettet cellegift som foreløpig ikke er godkjent for Schaus krefttype forlenget livet til kreftpasienten.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg lå på palliativ avdeling på Sykehuset i Vestfold. Jeg husker ikke mye fra den tiden. Det er ganske utrolig å tenke på hvor dårlig jeg var da, og hvordan det går med meg i dag, sier Tina Schau til HealthTalk. 

Fortsettelse av historien

Dette er ikke første gangen HealthTalk intervjuer Schau. For et halvt års tid siden, i september 2023, skrev avisen om hvordan Schau tidligere reddet livet gjennom privat helseforsikring, som ga henne tilgang på behandling ved den private Kreftklinikken som hun ikke kunne få i den offentlige helsetjenesten. 

Da vi forlot Tina i september i fjor, ble hun behandlet med en kombinasjonsbehandling som senere sluttet å virke. Hun gikk deretter en periode uten behandling og var fremdeles i delvis jobb frem til oktober 2023. Da begynte formen å bli dramatisk dårligere.

– I desember i fjor, et par uker før jul, ble jeg lagt inn på palliativ avdeling på Sykehuset i Vestfold. Jeg brukte mye smertestillende, og prøvde meg frem på ulike typer opiater, men det var ikke så mye de fikk gjort, sier Tina, og fortsetter:

– Jeg ga litt opp, og hadde ikke noe «fighting spirit» igjen. Men jeg ville gjerne hjem til jul. Jeg prøvde liksom å tenke at jeg måtte hjem. Legen min på palliativ avdeling foreslo at jeg kunne høre med Marius Normann på Kreftklinikken igjen. Han sa «Marius, han er en liten trollmann, og kanskje han har noe han kan dra opp av hatten?».

Et siste forsøk

Tina gjorde derfor et siste forsøk ved å ta kontakt med kreftlege Marius Normann, som til daglig leder den private Kreftklinikken i Oslo og Arendal.

– Marius sa til meg at han hadde en idé om en behandling vi kunne teste ut. Men han var ærlig og sa at han ikke visste om behandlingen ville gjøre meg bedre eller dårligere. Men en del pasienter hadde opplevd bedring, og han sa at jeg måtte ta den avgjørelsen selv, sier Schau. 

Behandlingen det var snakk om var et såkalt antistoff-legemiddelkonjugat, populært kalt målrettet cellegift, ved navn Trodelvy (sacituzumab govitecan). Terapien er fra før godkjent som behandling av ulike typer brystkreft.

Ifølge kreftlege Marius Normann var det et spesielt overflateprotein på kreftcellene som satte han på ideen om Schaus nye behandling. Les mer om Normanns betraktninger i denne saken.

Schau forteller at verken sykehuslegen, fastlegen eller den privatpraktiserende onkologen Marius Normann anbefalte henne å prøve behandlingen, gitt hennes tilstand på det tidspunktet. Men Schau bestemte seg for å starte behandlingen.

Tina forteller om hvordan hun tok grep om sin egen situasjon. 

– Jeg ringte fastlegen min og ba om hjelp til å skrive meg ut fra den palliative avdelingen på sykehuset. Det første jeg ønsket var å komme meg hjem og gjenvinne litt styrke. Det klarte jeg med veldig god hjelp fra hjemmetjenesten, som har vært helt fantastisk og på tilbudssiden hele tiden, sier Tina. 

Første gang Tina Schau kom til kreftklinikken for å motta den nye behandlingen, var hun ifølge henne selv i så dårlig forfatning at hun nesten måtte bæres inn av en god venninne. 

– Sykepleieren så nesten litt fortvilet på meg da hun så hvor tynn og skral jeg var, og hvor lite overskudd jeg hadde. Men jeg var veldig insisterende på at jeg var klar for å kjempe, forteller hun. 

Bare noen dager etter første behandling begynte Tina å merke bedring. 

– Følelsen av å være kreftsyk avtok ganske raskt. De to første gangene lå jeg i bilen før jeg skulle inn og få neste dose. Etterhvert kunne jeg sitte og spise, og jeg klarte å gå inn selv, forteller hun.

– En kjempegave å få den ekstra tiden

Livet til Tina Schau har har gjennomgått dramatiske endringer i flere faser: Først fikk hun livet tilbake gjennom privat kreftbehandling, deretter opplevde hun alvorlig sykdomprogresjon og lå for døden på palliativ avdeling. Nå har hun fått livet tilbake gjennom en ny privat behandling med en medisin som ikke engang er godkjent som behandling av hennes krefttype.

– Jeg har fått meg hund, og er ute på tur med den. Jeg kan gjøre husarbeid, og jeg kan gå i trapper uten å bli andpusten. Jeg spiser normalt, jeg sover normalt, og jeg har det generelt bra nå. Jeg vil si at sykdommen nå er veldig stabil, sier Tina. 

– Hvordan har du opplevd dette selv?

– Du føler at du får en kjempegave, det å få den ekstra tiden. Jeg tenker ikke så mye fremover nå, men når jeg først lå der på palliativ, så kjente jeg på at jeg ikke var klar for å dø. Jeg hadde lyst på mer tid, jeg hadde lyst til å oppleve en vår til, å være sammen med sønnene mine, barnebarn og bikkja. Men jeg hadde ikke trodd at jeg skulle bli så bra igjen som jeg er nå, sier Schau, og legger til:

– At jeg skulle få tilbake et tilnærmet normalt liv, det kunne jeg ikke se for meg. Jeg trodde ikke det var mulig å få til, for jeg følte meg jo helt ødelagt. Ingenting virket lenger. 

Takker helseforsikring for livet

Tina får nå behandling med den målrettede behandlingen én gang i uka i Oslo.

– Jeg opplever veldig få bivirkninger. Jeg føler meg egentlig bedre når jeg får medisinen, i motsetning til slik jeg hadde det tidligere da jeg fikk vanlig cellegift. Det har nesten blitt en hyggestund, der jeg og venninna mi drar inn sammen for behandling, og så spiser vi lunsj etterpå.

Schau er åpen om at hun ikke vet hvor lenge effekten av behandlingen vil vare. Behandlingen er ikke kurativ, og Schau har fortsatt alvorlig kreftsykdom som hun akkurat nå har kontroll på.

– Men akkurat nå tar jeg det jeg får. Det er ikke noe poeng å tenke så langt frem. Jeg er takknemlig for at helseforsikringen min har gitt meg livet i gave. Dette er en behandling jeg ikke ville fått ved Sykehuset i Vestfold, og den har heller ikke tidligere blitt brukt mot min sykdom i Norge, så det er mange grunner til at jeg ikke skulle ha fått dette tilbudet.

Schau påpeker at hun har vært i kreftstadium 4 siden 2019, og at det er å anse som eksepsjonelt for den typen sykdom som hun har.

– Det er ikke så mange som klarer det, og det hadde aldri vært mulig uten forsikringen min. Grunnen til at jeg står frem med min situasjon er at den skal kunne gi håp og mulighet for andre i min situasjon, uten at jeg skal selge inn dette som noe mirakelmedisin, sier Schau.

Powered by Labrador CMS