Norsk studie skal teste CAR-T mot prostatakreft: – Rekrutterer pasienter fra hele landet 

– Vi prøver å bruke immunsystemets egne prinsipper på en ny måte. Der vanlige behandlinger ofte skader både friske og syke celler, kan immunterapi luke ut akkurat det som er sykt, helt spesifikt, sa Kyte da han holdt innlegg om arbeidet på Prostatakreftdagen i Oslo torsdag 6. november.

Ny type immunterapi

CAR-T celleterapi er en form for immunterapi, der pasientens egne immunceller blir hentet ut, genetisk programmert til å gjenkjenne og drepe kreftceller, og deretter satt tilbake i kroppen. 

Kyte leder forskningen på den første norske studien som skal teste teknologien mot prostatakreft – en sykdom der dagens immunterapier ikke har hatt gjennombrudd.

Immunforsvaret som kirurgisk presisjonsvåpen

Kreft er utfordrende fordi den vokser infiltrerende – den sprer seg mellom friske celler og vev. Kirurgi, cellegift og strålebehandling kan være effektive lokalt, men når sykdommen sprer seg til viktige organer som skjelettet, er det lite som kan kurere.

Her kommer immunterapien inn. 

Norsk CAR-T: – Kan bli en potent behandling for pasientene

– Immunsystemet kan rydde opp etter en alvorlig lungebetennelse uten å skade friskt vev. Det er denne presisjonen vi prøver å utnytte i kreftbehandlingen, forklarte Kyte.

CAR-T-celleterapi representerer det mest målrettede forsøket hittil. I stedet for å stimulere kroppens egen immunrespons – slik tradisjonell immunterapi gjør – tar forskerne kontroll over prosessen. De omprogrammerer T-cellene til å gjenkjenne et bestemt kreftprotein, og setter dem tilbake i pasienten som målstyrte «drapsceller».

Fra idé til redning: Historien om Emily Whitehead

Teknologien er ikke ny, men utviklingen har gått i eksplosiv fart det siste tiåret. Den første pasienten som ble frisk etter CAR-T-behandling var Emily Whitehead, en amerikansk jente med akutt leukemi. I 2012 hadde hun én uke igjen å leve – men etter å ha fått genmodifiserte T-celler ble hun kreftfri.

– Noen ganger trenger du ikke en studie med tusen pasienter for å skjønne at noe virker. Når det skjer noe så dramatisk, vet du at du har funnet noe nytt, sa Kyte.

Siden den gang har CAR-T blitt en etablert behandling for flere typer blodkreft. I dag redder teknologien både barn og voksne med tidligere uhelbredelige sykdommer.

Etter de banebrytende resultatene hos pasienter med leukemi, har CAR-T celleterapi blitt etablert som standardbehandling for flere typer blodkreft. I Norge brukes teknologien i dag blant annet mot diffust storcellet B-cellelymfom (DLBCL) i andre behandlingslinje, samt mot mantelcellelymfom hos pasienter som har fått tilbakefall etter to tidligere behandlinger. Internasjonalt er også akutt lymfatisk leukemi (ALL) hos barn og unge voksne et godkjent bruksområde. 

For myelomatose (beinmargskreft) er CAR-T behandling fortsatt under vurdering i Norge, men både Danmark og Sverige har allerede innført behandlingen for pasienter med langtkommen sykdom. Dermed ser vi at CAR-T teknologien, som startet som en eksperimentell behandling, nå gradvis får fotfeste i rutinemessig kreftterapi.

Et håp også for prostatakreft

Spørsmålet er om den samme metoden kan brukes mot prostatakreft – en langt mer kompleks sykdom.

De første studiene fra USA og Kina viser at CAR-T kan ha effekt. I en nyere studie falt PSA-nivået – markøren for prostatakreft – hos halvparten av pasientene. Hos enkelte så man også reduksjon i metastaser i skjelettet.

– Det er et tegn på at prinsippet fungerer, men effekten er ofte kortvarig. Etter noen måneder ser vi at PSA stiger igjen. Det viser både potensialet og utfordringen, sa Kyte.

Norsk pionerprosjekt starter i 2026

Ved Oslo universitetssykehus planlegges nå den første studien i Norden med CAR-T-celler mot prostatakreft. Prosjektet har fått navnet STEAP-1, og vil starte opp mot slutten av 2026.

– Dette blir første gang pasienter i Norge får en utprøvende behandling med CAR-T mot prostatakreft. Vi kommer til å rekruttere deltakere fra hele landet, og pasientene vil følges opp på sine lokale sykehus, fortalte Kyte.

Et smartere mål: ny generasjon CAR T-celler

STEAP-1 benytter et nytt angrepspunkt på kreftcellene – et protein som er viktig for tumorens evne til å spre seg. Fordi dette proteinet er essensielt for kreftcellens overlevelse, er det mindre sannsynlig at den klarer å «kaste det ut» for å unngå angrep.

– Mange av de tidligere CAR-T-studiene har feilet fordi kreften rett og slett har klart å gjemme seg. Denne gangen angriper vi et mål som den ikke kan klare seg uten, forklarte Kyte.

Forskergruppen hans har brukt flere år på å utvikle og teste genmodifikasjonen. I laboratoriet har de sett tydelig effekt både i celleforsøk og i musemodeller. Mus som fikk CAR-T-celler, utviklet ikke svulster, mens kontrollgruppene gjorde det.

– Det er ikke alltid eksperimentene virker så godt som man håper, men i dette tilfellet gjorde de det. Derfor mener vi det er verdt å gå videre til pasienter, sa Kyte.

Jakten på varig effekt

Selv om resultatene er lovende, gjenstår store utfordringer. En av dem er at kreftsvulster ofte skaper et undertrykkende mikromiljø som svekker immunresponsen.

– Prostatakreft er spesielt vanskelig fordi svulsten er såkalt «immunologisk kald». Den slipper ikke lett til immunceller, og de som kommer inn blir fort slått av, sa Kyte.

I mange tilfeller er det signalstoffet TGF-beta som står bak denne hemmingen. Derfor prøver forskerne nå å «programmere» CAR-T-cellene til å ignorere eller snu slike signaler.

– Vi kan legge inn ekstra genetiske «programmer» i cellene. Hvis TGF-beta prøver å hemme dem, kan vi få cellene til å tolke signalet som en aktivering i stedet. Da snur vi svulstens egne våpen mot den, forklarte Kyte.

En «versjon 2.0» av CAR-T

Denne videreutviklede versjonen – en slags CAR-T 2.0 – skal testes i laboratoriet gjennom 2025, før den tas inn i den kliniske studien.

– Vi har allerede sett at den nye varianten gir kraftigere cellevekst og bedre overlevelse i mus. Det er veldig lovende, sa Kyte.

Ved å gjøre T-cellene mer motstandsdyktige mot immunundertrykking, håper forskerne å forlenge effekten fra uker til måneder – og på sikt kanskje oppnå varig sykdomskontroll.

– Vi må bygge opp en verktøykasse der vi kan legge til nye funksjoner etter hvert som vi ser hva som trengs. Først må vi vise at det virker. Deretter må vi forstå hvorfor det eventuelt stopper, og så legge på neste lag med teknologi, sa Kyte.

Ikke for alle – ennå

CAR-T-celleterapi er foreløpig svært kostbart. De kommersielle behandlingene for blodkreft har en listepris på rundt 4 millioner kroner per pasient, og brukes bare der annen behandling ikke virker.

– I forskningsprosjekter er kostnadene lavere, men dette er uansett ikke en behandling som alle prostatakreftpasienter vil få. Vi må først vise at det virker trygt og effektivt hos de som ikke har andre alternativer, understreket Kyte.

Han påpekte også at vanlig immunterapi, som sjekkpunkthemmere, har vist liten eller ingen effekt mot prostatakreft – og at CAR-T derfor representerer en helt ny tilnærming.

– Forskjellen er at vi ikke lenger ber pasientens immunsystem om å gjøre jobben. Vi gjør det for dem. Vi tar kontrollen, designet og styringen. Det er derfor jeg tror dette kan lykkes der annen immunterapi har feilet, sa Kyte.

Fra laboratoriet til pasient

Den norske studien markerer et viktig steg fra grunnforskning til klinisk utprøving. For pasientene handler det om mer enn teknologi – det handler om håp.

– Dette er pasienter som ofte har gått gjennom alt: kirurgi, hormonbehandling, cellegift og målrettede medisiner. Når vi nå kan tilby en helt ny biologisk behandling, er det veldig motiverende – både for oss og for dem, sa Kyte.

Han avsluttet foredraget med å vise et opptak av hvordan CAR-T-cellene angriper kreftceller i mikroskopet. 

– Noen av disse cellene er ekstremt effektive. De går fra kreftcelle til kreftcelle og utsletter dem. Det er slike seriemordere vi ønsker oss, sa han med et smil.

Et nytt kapittel i kampen mot prostatakreft

Hvis alt går etter planen, vil de første norske pasientene få CAR-T-cellebehandling mot prostatakreft mot slutten av 2026. Resultatene fra studien kan få stor betydning – ikke bare i Norge, men internasjonalt.

– Vi vet at dette fungerer i blodkreft. Nå prøver vi å få det til å virke i solide svulster, som er mye vanskeligere. Men potensialet er enormt, sa Kyte.

Han la til: 

– Vi har nå teknologien til å skreddersy immunforsvaret. Det vi gjør, er å bygge våpen som er like intelligente som kreften selv. Det er det som gjør dette så spennende.