WAIT-rapporten 2025:
WAIT-rapporten: Norske pasienter venter 524 dager på tilgang til nye medisiner
Bare 37 prosent av de innovative legemidlene som ble EU-godkjent i perioden 2020-2023 er tilgjengelige i Norge, viser en fersk WAIT-rapport. Norske pasienter venter i gjennomsnitt 524 dager før legemidler blir tilgjengelige gjennom det offentlige helsevesenet – en økning fra tidligere år.
Publisert
Sist oppdatert
Av 173 innovative legemidler som ble godkjent av European Medicines Agency (EMA) mellom 2020 og 2023, er kun 64 (37 prosent) tilgjengelige for norske pasienter per januar 2025. Dette er lavere enn det europeiske gjennomsnittet på 48 prosent.
Det viser den ferske WAIT-rapporten (Waiting to Access Innovative Therapies), utarbeidet av analyseselskapet IQVIA for den europeiske legemiddelindustriforeningen (EFPIA).
Innenfor området sjeldne sykdommer er kun 8 av 46 godkjente legemidler tilgjengelige i den norske offentlige spesialisthelsetjenesten.
– Norge er et svært lite marked, men har noen av de laveste prisene i Europa. Lav betalingsvilje gjør det utfordrende å få tilgang i Norge. WAIT bekrefter at prispresset har gått for langt og fører til at det stadig tar lengre tid før innovative medisiner kan tas i bruk av norske pasienter, sier Barbara Suter, leder for pasienttilgang i Legemiddelindustrien (LMI), i en uttalelse.
Lang behandlingstid gir økt ventetid for pasientene
Ifølge rapporten må norske pasienter vente i gjennomsnitt 524 dager fra EMA-godkjenning til legemiddelet blir tilgjengelig gjennom offentlig finansiering. Dette er en økning fra året før, da den gjennomsnittlige ventetiden var 494 dager.
– Helseminister Vestre satte etter WAIT i fjor i gang et arbeid for å ta ned saksbehandlingstiden, blant annet med forenklinger og anbud. Dette er bra, men det er foreløpig ikke gjort noe på de innovative og mer utfordrende områdene der det tar lang tid, som innen persontilpasset medisin og på sjeldenfeltet, sier Suter.
Kritisk til manglende tiltak
Suter trekker også frem at myndighetene kun måler tiden fram til første behandling i Beslutningsforum, uavhengig av utfallet. WAIT måler derimot tiden helt fram til pasientene faktisk får tilgang, inkludert den ekstra tiden det tar når det blir nei-beslutninger, som krever ny behandling og ytterligere ventetid.
– Helseminister Vestre hadde en mulighet til å sikre en bedre håndtering av godkjenning av legemidler for små pasientgrupper og sjeldne sykdommer ved å endre føringene for hvordan usikkerhet skal håndteres i den nye Prioriteringsmeldingen. Nå er det viktig at Stortinget sikrer at legemidler som hjelper små pasientgrupper eller mot sjeldne sykdommer ikke lenger prioriteres ned, understreker Suter.
Privat tilgjengelighet dekker noe av gapet
Rapporten viser videre at 29 prosent av de godkjente innovative legemidlene, selv om de ikke får offentlig refusjon, er tilgjengelige via private helseaktører i Norge. Dette gjør Norge til det landet med størst privat tilgjengelighet av innovative legemidler i Europa.
Likevel er den generelle tilgjengeligheten lavere enn i mange sammenlignbare europeiske land, noe LMI mener kan gi store konsekvenser for pasienter som er avhengige av rask tilgang til effektiv behandling.
WAIT-rapporten inkluderer kun nye virkestoff og ser ikke på indikasjonsutvidelser. Dataene gjelder legemidler som fikk sentral godkjenning frem til 5. januar 2025.
