Nytt prioriteringsråd på plass
Regjeringen har opprettet et nytt Nasjonalt råd for prioritering og bærekraft i helse- og omsorgstjenesten. DMP-direktør Trygve Ottersen er ett av medlemmene i rådet, som skal sitte i perioden 2026–2028.
Rådet ledes av professor Ole F. Norheim (UiB/Harvard), og skal fungere som en nasjonal arena for strategiske og prinsipielle diskusjoner om prioritering og bærekraft i helsetjenesten.
– Prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten må ha bred legitimitet i befolkningen og blant fagfolkene. Derfor er jeg glad for at vi nå får et råd som skal ta for seg disse spørsmålene, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.
Bred samensetning
Rådet består av sentrale aktører fra hele helsesektoren – inkludert myndigheter, spesialisthelsetjenesten, kommunesektoren, fagforeninger, pasientorganisasjoner og industri.
Blant medlemmene er helsedirektør Cathrine M. Lofthus, FHI-direktør Guri Rørtveit, Legeforeningens president Anne Karin Rime, Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross og administrerende direktør i Legemiddelindustrien, Leif Rune Skymoen.
Skal løfte de vanskelige prioriteringene
Rådet er en oppfølging av Prioriteringsmeldingen fra 2025, og har som mål å styrke offentlig debatt, skape en felles situasjonsforståelse og gi råd til myndighetene om hvordan helsetjenesten kan forbli bærekraftig.
Blant oppgavene er å drøfte prinsipielle prioriteringsspørsmål, belyse utfordringer knyttet til overbehandling og ressursbruk, og bidra til økt åpenhet og tillit til prioriteringssystemet.
– Et system som oppleves som rettferdig, forståelig og kunnskapsbasert er avgjørende for tilliten til helsetjenesten, sier Vestre.
Ett av de vanskeligste oppgavene vi har
Ottersen peker på at prioritering er blant de mest krevende oppgavene i helsetjenesten:
– Det er mange hensyn som skal balanseres. Da er både grundige vurderinger og åpne diskusjoner avgjørende. Her tror jeg det nye rådet kan bidra til en mer bærekraftig og rettferdig helsetjeneste, sier han.
Rådet skal ikke fatte beslutninger, men gi råd og bidra til en bredere offentlig samtale om hvordan ressursene i helsetjenesten best kan brukes.