Frp-krav: Fradrag på selvangivelsen for legemidler som betales privat
Stortingsrepresentant Pål Morten Borgli (FrP) mener nordmenn som må betale i dyre dommer for medisiner uten refusjon fra staten bør få fradrag i selvangivelsen. – Mange tar opp lån for å finansiere medisiner og behandling, sier han.
Publisert
«Vil helseministeren bidra til at mennesker som tar ansvar for egne medisinske utgifter kan få fradrag på selvangivelsen?»
Det er spørsmålet fra Borgli til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap), som ble sendt til Vestre tirsdag denne uken. Og Borgli er tydelig i sin mening om saken:
«Den norske staten får til og med inn 25% MVA i en slunken statskasse når folk velger å ta ansvar selv. Det burde gis skattefradrag for medgåtte utgifter i slike tilfeller», skriver han.
– Millioner av kroner fra egen lomme
Fremskrittspartiets ferske stortingsrepresentant, som til daglig tilhører kontroll- og konstitusjonskomiteen, påpeker at mange pasienter i dag betaler millioner av kroner fra egen lomme for medisiner fordi staten ikke har råd til å dekke dem, selv om det er medisiner som er godkjent i andre land.
«Dette skjer ofte innen nye eller avanserte behandlinger, som for eksempel innen kreft, og skaper sosiale ulikheter i helse», skriver Borgli.
Han viser videre til at noen pasienter flytter til utlandet for å få tilgang til medisiner, mens andre betaler dyrt privat.
«Årsaker til at pasienter må betale selv er at nye medisiner må godkjennes av Beslutningsforum for å dekkes av det offentlige. Hvis medisinen ikke får godkjenning, må pasienten betale selv, selv om den er godkjent i andre land.
Borgli skriver videre at noen medisiner er så dyre at de kan koste millioner av kroner over tid, noe som er umulig for de fleste å betale selv, og at dette medfører at norske pasienter tar opp lån for å finansiere medisiner og behandling.
Helseministeren har ennå ikke hatt mulighet til å svare på spørsmålet fra Borgli, som ble sendt inn tirsdag 4. november. Ifølge Stortingets forretningsorden skal et regjeringsmedlem gi skriftlig svar på et skriftlig spørsmål innen seks hverdager etter at spørsmålet ble oversendt fra Stortinget, eller meddele skriftlig hvorfor spørsmålet ikke blir besvart innen fristen og i tilfelle når det vil bli besvart, eller at det ikke vil bli besvart.
Svaret fra helseministeren er forventet i løpet av en ukes tid.
