Færre leger melder bivirkninger – RELIS frykter at viktige faresignaler kan glippe
Antallet bivirkningsmeldinger fra leger har falt dramatisk – særlig det siste året. Nå ber RELIS leger bidra til pasientsikkerheten ved å sende minst én melding i år. – Dette er dramatisk og bekymringsfullt, sier RELIS.
Publisert
Sist oppdatert
Antallet bivirkningsmeldinger fra norske leger har gått jevnt nedover de siste ti årene. I 2025 ser RELIS en særlig markant nedgang – fra rundt 900 meldinger i fjor til 650 så langt i år.
RELIS ber nå leger bidra til pasientsikkerheten ved å melde minst én mistenkt bivirkning i 2025 på www.melde.no.
«Verdifull tid kan gå tapt i arbeidet med å oppdage nye og klinisk viktige legemiddelbivirkninger», skriver Hanne Stenberg-Nilsen og Cecilie Sogn Nergård, begge farmasøyter og spesialrådgivere i RELIS, i en fersk artikkel på RELIS nettside.
– Meldinger fra leger er verdifulle
RELIS understreker at meldinger fra leger er spesielt verdifulle fordi de ofte gir mer objektive og klinisk detaljerte beskrivelser.
«Legers erfaring og kunnskap om pasienten kan gi den informasjonen som er nødvendig for å vurdere om hendelsen kan ha sammenheng med legemidlet», heter det i artikkelen.
RELIS påpeker at det ikke er nødvendig å være sikker på årsakssammenhengen – mistanke er nok. Legemiddelbivirkninger skal ifølge dem meldes ved mistanke om at ett eller flere legemidler har ført til:
dødelige eller livstruende reaksjoner
varige alvorlige følger
uventede eller nye legemiddelbivirkninger som ikke står i preparatomtalen
Et livsviktig varslingssystem
Meldinger fra vanlig klinisk praksis, såkalte spontanrapporter, er avgjørende for å fange opp nye legemiddelbivirkninger eller andre problemer som ikke ble oppdaget i kliniske studier.
«Nye legemidler er ofte bare prøvd ut på et begrenset antall pasienter før de tas i bruk, og kunnskapen om bivirkninger er derfor mangelfull», skriver RELIS.
Alle legemidler følges opp så lenge de er i bruk for å samle mer informasjon om risiko og nytte. Et mulig signal om ny bivirkning må undersøkes nærmere før årsaken kan fastslås – ofte starter det med én enkelt melding.
Aktuelle eksempler
GLP-1-analoger
Etter markedsføring har det kommet mange meldinger om bivirkninger fra de mest kjente GLP-1-analogene som ikke ble rapportert i de opprinnelige kliniske studiene.
Et eksempel er øyelidelsen NAION (non-arteritisk fremre iskemi i synsnerven), en sjelden øyesykdom som kan gi synstap. Der er det nå bekreftet en sammenheng med bruk av semaglutid.
«Øyesykdom vurderes som en svært sjelden bivirkning ved bruk av semaglutid», skriver RELIS.
Et annet signal gjaldt selvmordstanker, der man i 2024 konkluderte med at det ikke var en sammenheng – men RELIS understreker at dette kan endre seg dersom nye meldinger kommer inn.
«Derfor bør man fortsette å melde på mistanke», heter det i artikkelen.
Melatonin hos barn
RELIS omtaler også en mulig ny bivirkning av melatonin hos barn, som opplevde økt vannlating (pollakisuri). Bruken av melatonin har økt kraftig, særlig hos barn, men kunnskapen om bivirkninger er fortsatt begrenset.
«Det er derfor viktig at helsepersonell sender bivirkningsmelding når de mistenker en mulig bivirkning av dette legemidlet», understreker RELIS.
RELIS frykter at viktig informasjon går tapt
Mange nok enkeltrapporter kan gjøre at nye bivirkninger oppdages tidligere og med større sikkerhet.
RELIS samarbeider tett med Direktoratet for medisinske produkter (DMP) og Folkehelseinstituttet (FHI) for at de raskt skal kunne ta opp og videreformidle nye sikkerhetssignaler til myndighetene.
RELIS er tydelige: De frykter at viktig informasjon om legemidlers sikkerhet kan gå tapt dersom leger slutter å melde.
