Keytruda innføres i kurativ behandling av lokalavansert livmorhalskreft
Beslutningsforum innfører pembrolizumab (Keytruda) i kurativ behandling av lokalavansert livmorhalskreft, i kombinasjon med kjemoradioterapi. Overlege og professor Kristina Lindemann beskriver vedtaket som et viktig steg for en relativt ung pasientgruppe, der målet er å gjøre pasientene friske.
Publisert
Sist oppdatert
– Denne sykdommen rammer fortsatt en del yngre kvinner, og selv om standardbehandlingen med kombinert strålekjemoterapi har gitt svært gode resultater for pasienter med sykdom som er lokalt fremskreden, ser vi nå en ytterligere forbedring, sier Lindemann til HealthTalk.
I oppdaterte analyser fra fase 3-studien KEYNOTE A18 sees en 30 prosent redusert risiko for tilbakefall. Etter 36 måneder var 69,3 prosent tilbakefallsfrie i gruppen som fikk pembrolizumab, sammenlignet med 56,9 prosent i placeboarmen.
– Og vi håper at det også betyr at noen flere overlever, men her er analysene umodne enda, sier hun.
– Vi snakker om en ung pasientgruppe der behandlingsmålet er å gjøre dem friske, har Lindemann tidligere fortalt HealthTalk.
I dag er standardbehandlingen i Norge kjemoradioterapi. Ved innføringen vil pembrolizumab gis i kombinasjon med kjemoradioterapi, etterfulgt av pembrolizumab som monoterapi.
Norske erfaringer: – Lar seg fint kombinere med strålebehandling
Lindemann forteller at Norge har deltatt i studien, og at hun selv har hatt pasienter inkludert. Hun trekker også fram samarbeidet med stråleonkologene.
– Vi kjenner pembrolizumab nå godt fra andre diagnoser, men også fra pasienter med livmorhalskreft som har metastatisk sykdom. Vi har i Norge deltatt i denne studien og kunne derfor samle direkte erfaring, sier hun.
Samtidig peker hun på at immunterapi kan gi kjente immunrelaterte bivirkninger, som endringer i stoffskiftefunksjon. Et sentralt spørsmål har vært hvordan sjekkpunkthemming fungerer sammen med strålebehandling, som ofte er forbundet med gastrointestinale bivirkninger.
– Vi var særlig spent på resultatene siden man gav sjekkpunkthemmeren sammen med strålebehandlingen som ofte er knyttet til bivirkninger fra mage/tarm, for eksempel diaré. Men her var det ingen nevneverdig forskjell i for eksempel kolitt mellom de to armene, så de to behandlingsmodalitetene lar seg fint kombinere, sier Lindemann.
Rundt 60 pasienter årlig kan være aktuelle
Hvor mange pasienter kan få nytte av behandlingen i Norge?
– Data fra Kreftregisteret viser at omlag 60 pasienter diagnostiseres med avansert sykdom (stadium III/IV) i Norge hvert år. Ikke alle vil være kandidater for kurativt rettet strålekjemoterapi, men mange av disse vil dra nytte av denne nye behandlingen, sier Lindemann.
Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har beregnet absolutt prognosetap (APT) til 12,5 kvalitetsjusterte leveår.
Også vedtatt: Off-label trametinib ved lavgradig eggstokkreft
Beslutningsforum har også besluttet å åpne for bruk av trametinib ved lavgradig eggstokkreft. Ettersom legemiddelet har markedsføringstillatelse for andre indikasjoner, men ikke for lavgradig eggstokkreft, innføres behandlingen off label – altså utenfor godkjent indikasjon.
– Vi er også glade for at vi har fått innvilget bruk av trametinib for pasienter med lavgradig eggstokkreft. Det viser at også fagmiljøet har en viktig rolle i å spille inn metoder, når for eksempel industrien ikke søker om denne indikasjonen, sier Lindemann.
Hun viser til at bruk av en MEK-hemmer gir lengre tid til progresjon enn kjemoterapi når sykdommen har kommet tilbake, og understreker at vedtaket er særlig viktig nå som trametinib ikke lenger er tilgjengelig i IMPRESS.
Leder i Beslutningsforum, Jan Frich, kommenterte også trametinib-vedtaket:
– Flere internasjonale retningslinjer peker på trametinib som et mulig alternativ ved tilbakevendende sykdom. Det har også vært et ønske fra fagmiljøet om å innføre denne behandlingen til en pasientgruppe som har få andre behandlingsalternativer, påpeker Frich.
