Pelabresib viser varig effekt ved myelofibrose – kan bli første nye behandling på over ti år
En ny studie viser at pelabresib, i kombinasjon med ruxolitinib, gir vedvarende kliniske fordeler hos pasienter med myelofibrose som ikke tidligere har mottatt JAK-hemmer. Resultatene kan bane vei for en ny førstelinjebehandling – den første på over ti år.
Publisert
Sist oppdatert
Professor Alessandro Vannucchi presenterte i helgen 72-ukersdata fra fase 3-studien MANIFEST-2, under EHA – Europas største kongress for blodkreft og blodsykdommer – i Milano.
Studien undersøker effekten av å kombinere pelabresib – en eksperimentell BET-hemmer i tablettform – med ruxolitinib, som i dag er standardbehandling for pasienter med mellom- og høyrisiko myelofibrose.
– Dette er de mest overbevisende dataene vi har sett for en JAK-hemmer-kombinasjon til nå. Resultatene styrker håpet om at pelabresib kan bidra til å endre sykdomsforløpet for mange pasienter, sier Vannucchi om studien.
Langtidsfordeler etter 72 uker
Etter 72 ukers oppfølging viser kombinasjonsbehandlingen fortsatt klinisk betydningsfulle fordeler. Blant pasientene som fikk pelabresib og ruxolitinib sammen, hadde en større andel minst 35 prosent reduksjon i miltvolum (SVR35), sammenlignet med kontrollgruppen som fikk ruxolitinib med placebo. Samtidig rapporterte en høyere andel pasienter en reduksjon på minst 50 prosent i symptombyrde (TSS50).
Begge disse effektmålene er sentrale i vurderingen av behandling ved myelofibrose, som ofte medfører betydelig splenomegali og belastende symptomer.
Mulig sykdomsmodifiserende effekt
En viktig observasjon fra studien er også at flere pasienter i pelabresib-armen hadde forbedringer i benmargsfibrose, målt som en reduksjon på minst én fibrosegrad etter 72 uker. Dette gir grunnlag for å tro at kombinasjonen kan påvirke sykdommens underliggende biologi – ikke bare lindre symptomer.
Pelabresib virker ved å hemme BET-proteiner, som er sentrale i transkripsjonen av gener involvert i inflammasjon og fibrosedannelse. Ved å modulere disse epigenetiske signalveiene, kan pelabresib ha en sykdomsmodifiserende effekt.
I tillegg oppnådde flere pasienter økte hemoglobinverdier uten behov for blodtransfusjoner – et signal om bedret benmargsfunksjon.
God toleranse og håndterbare bivirkninger
Behandlingen ble generelt godt tolerert. De vanligste bivirkningene var anemi og trombocytopeni, som er forventet ved behandling med JAK-hemmere. Få pasienter måtte avslutte behandlingen på grunn av bivirkninger.
Trend mot bedre overlevelse
Selv om MANIFEST-2 ikke er designet for å dokumentere overlevelsesgevinst, viste analysene ved uke 72 en trend i favør av kombinasjonsbehandlingen – både for progresjonsfri overlevelse (PFS), total overlevelse (OS) og leukemifri overlevelse (LFS). Den relativt korte oppfølgingstiden og lave antallet hendelser gjør at resultatene må tolkes med forsiktighet, men utviklingen er lovende.
Søker godkjenning
Pelabresib ble opprinnelig utviklet av det tyske biotekselskapet MorphoSys, men etter Novartis' oppkjøp i 2024 er det nå en del av Novartis' onkologiske portefølje.
Selskapet har varslet at de vil sende inn søknad om regulatorisk godkjenning basert på data fra MANIFEST-2. Dersom legemidlet blir godkjent, vil det være det første nye tilskuddet til førstelinjebehandling av myelofibrose siden ruxolitinib ble introdusert for over et tiår siden.
– Vi håper dette kan bli en ny standardbehandling, og gi pasientene et reelt løft i både symptombehandling og sykdomsforløp, avslutter Vannucchi.
