Prioriteringsmeldingen:
Vasvik (Ap) advarer: – Reell fare at vi ikke får flere legemidler, bare dyrere
Etter at et flertall i Helse- og omsorgskomiteen vedtok denne uken å be regjeringen utrede en justering av Norges betalingsvilje for helsetiltak, advarer saksordfører Truls Vasvik (Ap) mot utilsiktede konsekvenser.
Publisert
– Det er en reell fare for at vi ikke får flere legemidler – bare dyrere legemidler, sier Vasvik i HealthTalks podcast, som publiseres 5. juni.
Vil justere betalingsvilje – men advarer
Som saksordfører for prioriteringsmeldingen støtter Vasvik flertallsvedtaket som ber regjeringen gjennomføre en ny vurdering av hvor mye samfunnet skal være villig til å betale for ett ekstra kvalitetsjustert leveår (QALY). Dette kalles alternativkostnaden, og danner grunnlaget for terskelverdiene i prioriteringssystemet.
Men Vasvik understreker at dette ikke er et enkelt grep.
Hør mer av Vasviks tanker om betalingsvilje for legemidler, åpenhet om legemiddelpriser og flere andre viktige helsesaker i oppkjøringen til høstens valg i neste ukes podcastepisoden, som kommer torsdag 5. juni.
– Dette er et krevende tema – ikke bare teknisk, men også etisk og politisk krevende. Dette har stor betydning for hvordan helsetjenesten vår faktisk skal prioritere, og hvordan vi som politikere kan bistå helsetjenesten til å ta de valgene de må ta, sier Vasvik.
Å sette en høyere terskelverdi kan gi bedre tilgang til nye legemidler, men det betyr også at vi i praksis må bruke mer penger per pasient – uten at budsjettene vokser, advarer han.
Søker bredt flertall
Arbeiderpartiet har ifølge Vasvik vært opptatt av å få bred politisk støtte for vedtaket – ikke minst for å sikre forutsigbarhet over tid.
– Vi har ikke klart det over alt, selvfølgelig, men det har vært et mål.
Når det gjelder alternativkostnad og prisen som samfunnet vil betale for et godt leveår, har Arbeiderpartiet ifølge Vasvik gått noen ekstra runder for å komme så bredt ut som mulig.
– Vi må unngå «85-84-vedtak» med knappest mulig flertall i Stortinget. Nå satser jeg jo på at vi vinner valget, men vi har søkt å etablere et flertall for vedtakene i Prioriteringsmeldingen som står seg også etter det kommende Stortingsvalget, slik at helsevesenet får stabile rammer, sier han.
Ønsker norsk kunnskap i bunn
Vasvik støtter flertallets ønske om en ny og grundigere utredning av alternativkostnaden. Han peker på at dagens modell bygger på et britisk anslag fra 2015, og at det ikke er justert på ti år.
– Dette har vært en viktig sak for mange organisasjoner som har deltatt i komiteens høringsrunde, det har vært viktig for mange politikere, og det er noe som er håndterlig, selv om det er teknisk. Det finnes norske data, men de er ikke tatt i bruk. Nå ønsker vi både en langsiktig utredning og en rask oppdatering med det vi allerede vet, sier han.
Vedtaket om å vurdere terskelverdien er ifølge Vasvik klarert med helseministeren.
Frykter dyrere legemidler
Vasvik er klar på at vedtaket og videre arbeid kan få store konsekvenser.
– Det er også viktig å huske på at dette er et beløp som blir brukt når man i hovedsak forhandler legemiddelpriser. Det ligger ingenting her som øker sykehusbudsjettene. Dermed vil enhver endring innenfor sykehusbudsjettet innebære at noen får – og noen ikke får
– For en økning i terskelverdien vil trolig medføre at flere legemidler blir godkjent, og da må noe annet gå ut?
– Ja, det er det ene. Det andre er at vi kan risikere at legemidlene per definisjon blir dyrere. Legemiddelindustrien vet også hva de har å forholde seg til. Det er bra at folk tjener penger, men de vet hva utgangspunktet er, og det kan derfor være en reell fare at vi ikke får flere legemidler, men bare dyrere legemidler, sier han.
Hør mer av Vasviks tanker om betalingsvilje for legemidler, åpenhet om legemiddelpriser og flere andre viktige helsesaker i oppkjøringen til høstens valg i neste ukes podcastepisoden, som kommer torsdag 5. juni.
