Toppbyråkrat med i topprangert studie

Medforfatter er Iselin Dahlen Syversen, tidligere leder for prisforhandlinger i Sykehusinnkjøp og nå avdelingsdirektør i Helse- og omsorgsdepartementet.

Får internasjonal anerkjennelse

At artikkelen nå er blant de mest siterte i The Milbank Quarterly, et av verdens ledende tidsskrifter innen helsepolitikk, understreker hvor sentral problemstillingen er blitt globalt.

I en kommentar på LinkedIn takker Syversen sine medforfattere ved Harvard University for samarbeid og faglig støtte, og trekker også frem The Commonwealth Fund og Harkness Fellowship-programmet som sentrale for arbeidet.

Iselin Dahlen Syversen har de siste årene hatt en sentral rolle i utviklingen av det norske systemet for legemiddelpriser. Som leder for prisforhandlinger i Sykehusinnkjøp var hun tett på de konkrete forhandlingene med legemiddelselskapene.

Som avdelingsdirektør i Helse- og omsorgsdepartementet har hun nå ansvar for oppfølgingen av spesialisthelsetjenesten, inkludert styringsdialogen med de regionale helseforetakene.

HealthTalk har vært i kontakt med Syversen, som ikke ønsket å kommentere saken.

Lytt også til podcasten med henne som ble tatt opp da hun var leder for avdeling for Nye metoder i divisjon legemidler i Sykehusinnkjøp. 

Kjernen i den norske modellen

Studien sammenligner legemiddelprissystemer i åtte ulike helsesystemer: fire G7-land (Canada, Frankrike, Tyskland og Storbritannia), Belgia, Nederland, Norge og det amerikanske Veterans Affairs-systemet.

Felles for landene er at de har etablerte mekanismer for å forhandle priser på nye legemidler. Samtidig viser analysen betydelige forskjeller i hvordan systemene er organisert og hvilke kriterier som legges til grunn.

Ifølge studien er det særlig noen fellestrekk som kjennetegner velfungerende systemer for legemiddelpriser:

• Tidlig prisforhandling kort tid etter godkjenning

• Systematiske metodevurderinger (HTA)

• Sammenligning med eksisterende behandling

• Vurdering av klinisk merverdi

• Bruk av implisitte eller eksplisitte terskler for betalingsvillighet

Dette er elementer som i stor grad utgjør fundamentet i den norske modellen, gjennom systemet for Nye metoder og arbeidet til Sykehusinnkjøp.

I en fagartikkel publisert i Michael Journal oppsummerer Syversen selv funnene fra studien, og peker på at nettopp tidlig prisforhandling og systematiske metodevurderinger er sentrale kjennetegn ved europeiske systemer. Hun fremhever samtidig at mangelen på slike mekanismer kan bidra til de høye legemiddelprisene i USA.

USA mangler sentrale elementer

Bakgrunnen for studien er blant annet den amerikanske Inflation Reduction Act (IRA) fra 2022, som for første gang åpner for at Medicare kan forhandle legemiddelpriser.

Artikkelforfatterne konkluderer imidlertid med at den amerikanske modellen er langt mer begrenset enn de europeiske systemene.

Blant svakhetene som trekkes frem er:

• mangel på tydelige terskler for betalingsvillighet

• mindre systematisk sammenligning med alternative behandlinger

• fravær av et helhetlig prioriteringsrammeverk

I motsetning til europeiske systemer, der vurdering og forhandling i stor grad er samlet i én struktur, er det amerikanske systemet mer oppsplittet. Legemiddelinnkjøp skjer gjennom en kombinasjon av offentlige ordninger som Medicare og et stort privat marked der såkalte pharmacy benefit managers (PBM-er) forhandler på vegne av forsikringsselskaper. Det kan svekke forhandlingskraften og bidra til høyere priser – og innebærer også at prisen på samme legemiddel kan variere betydelig innenfor samme land.

Studien peker på at amerikanske myndigheter kan oppnå mer effektive forhandlinger ved å innføre elementer fra europeiske modeller – inkludert den norske.

Samtidig er amerikansk legemiddelpolitikk i rask utvikling. Initiativer som forslag om «most favored nation»-prising viser at myndighetene i økende grad ser til internasjonale modeller for å presse prisene ned.

Det understreker relevansen av studien, som peker på at USA fortsatt mangler flere av de strukturelle elementene som preger europeiske systemer.