Nye medisiner på vei for pasienter med Duchenne - slik beskriver eksperten behandlingene

I slutten av april ble det kjent at det europeiske legemiddelbyrået EMA anbefaler EU-godkjenning av legemidlet Duvyzat (givinostat) som behandling av pasienter med Duchenne muskeldystrofi. Legemidlet ligger an til å få formell EU-godkjenning i juli i år.

Duchenne muskeldystrofi er en alvorlig, progredierende muskelsykdom som nesten utelukkende rammer gutter. Sykdommen fører til gradvis tap av muskelkraft, og de fleste gutter med Duchenne mister evnen til å gå rundt 13-årsalderen.

Nytt håp for gutter med Duchenne: Ny medisin nær godkjenning i EU

– I tillegg til muskelsvekkelsen utvikler pasienter også hjerte- og lungeproblemer. Dette gjør sykdommen svært krevende – både for pasientene selv og for familiene deres – og den er forbundet med forkortet levetid, forteller Sean Wallace.

Overlegen jobber ved Barneavdeling og Enhet for Medfødt og Arvelig Nevromuskulære sykdommer på Oslo universitetssykehus, og er en av de som behandler flest pasienter i Norge med denne Duchenne muskeldystrofi. 

Stort udekket behov

Det er ifølge Wallace stort behov for nye behandlingsmuligheter. Den eneste medikamentelle behandlingen som per i dag er godkjent i Europa, og som er dagens standardbehandling, er steroider. 

– De har vist seg å kunne forlenge gangfunksjonen hos pasientene med to til fire år. Vi ser også at bruk av steroider bevarer armfunksjon lenger og forebygge utvikling av skoliose (sideveis skjevhet i ryggen red.anm.).

Samtidig konstaterer Wallace at medaljen har en bakside: Steroider har nemlig mange og alvorlige bivirkninger. 

– Alle guttene blir korte i høyde, og mange legger raskt på seg i vekt. Det er også økt risiko for benskjørhet. Så selv om det er klare fordeler, er vi fullt klar over utfordringene ved langvarig bruk, sier han. 

Kanskje like viktig som steroider er tverrfaglig oppfølging av pasientene. 

– Det inkluderer barnelege, fysioterapeut, ergoterapeut, samt oppfølging fra ortoped, hjerte- og lungespesialist. Det krever et stort og koordinert team.

Tre ulike behandlingsmuligheter

Selv om dagens behandlingslandskap for pasienter med Duchennes er begrenset, ser Wallace og kollegene håp i enden av tunnelen. Flere behandlinger er nå på vei til å bli EU-godkjent, har blitt EU-godkjent eller har blitt godkjent i USA.

Ifølge Duchennes-eksperten har de tre behandlingene svært ulike virkningsmekanismer. 

Den første er er Duvyzat (givinostat), som nevnt øverst i saken. Dette er en HDAC-hemmer og er den første ikke-steroidbaserte medisinen som er godkjent for Duchennes i USA, og nå anbefalt EU-godkjent. 

HDAC-hemmere påvirker genuttrykk, og kan også brukes innen kreft og andre medisinske felt.

– Givinostat har en antiinflammatorisk effekt, men vi ser også at den kan redusere fett- og fibrosedannelse i muskulaturen. Den tenkes brukt i kombinasjon med steroider – ikke som en erstatning – og har vist i studier å kunne bremse sykdomsutviklingen ytterligere.

Ifølge Wallace har MR-undersøkelser vist at pasienter som bruker givinostat har mindre muskelskade enn de som kun får steroider, og funksjonstapet skjer i et saktere tempo.

Agamree (vamorolone), et syntetisk steroid som nylig er godkjent på EMA-nivå og i Storbritannia, er en annen lovende behandling. 

– Foreløpig har vi ikke langtidsdata, men det ser ut til at effekten er lik, eller nesten lik, vanlige steroider, men med færre bivirkninger – spesielt når det gjelder effekten på høyde, men muligens også på vekt og benhelse.

Ulempen er prisen, påpeker overlegen. 

– I Storbritannia er listeprisen for et barn på 40 kilo rundt 100 000 pund (ca 1,4 millioner kroner) per år. Det er en hverdagsbehandling, men altså med et syntetisk molekyl som kan gi de ønskelige effektene med færre bivirkninger.

Den tredje behandlingen er en såkalt mikrogenterapi kalt Elevidys (delandistrogene moxeparvovec-rokl). Dette er en form for genterapi der man forsøker å erstatte det muterte dystrofingenet – som er det største genet i kroppen – med et kunstig mikrogen. Målet er ikke å kurere sykdommen, men å gi en mildere sykdomsutvikling, mer som Becker muskeldystrofi, som er en mer godartet utgave av Duchennes, med senere start og langsommere forløp.

– Elevidys er godkjent i USA for gutter i alderen 4 til 5 år, men vi har fortsatt ikke langtidsdata. Det har også vært rapportert enkelte alvorlige hendelser hos pasienter som har fått denne behandlingen, men det er foreløpig uklart om disse er knyttet til selve behandlingen. Den er ikke godkjent i Europa per nå, forklarer Wallace. 

– Ingen av disse behandlingene er kurative?

– Nei, og historisk har det ikke vært en strategi å kurere Duchennes, fordi sykdommen er så kompleks og genet er så stort. 

Overlevelsen øker

Samtidig ønsker Wallace å trekke frem positive tendenser: Overlevelsen for pasienter med Duchennes har økt betydelig de siste 30 årene. Han sier dette først og fremst er takket være innføringen av steroider som behandling og strukturert, tverrfaglig oppfølging. Men nye behandlinger kan gi nye muligheter.

– Vi venter nå på at vamorolon eventuelt blir godkjent i Skandinavia, og vurderer om vi skal gå over til denne i stedet for steroider. Samtidig følger vi med på langtidsdata for mikrogenterapi og vurderer hvordan givinostat kan integreres i behandlingen.

Tilgang til nye medikamenter med færre bivirkninger og like god eller bedre effekt, vil være svært positivt, ifølge Wallace. 

– Samtidig må vi også ta hensyn til kostnader og behovet for langsiktige data.