Fransk ekspert håper på bedre medisin-tilgang for norske myelomatosepasienter

– Kombinasjonen av fire legemidler gir høyere responsrater, flere pasienter oppnår minimal restsykdomsnegativitet, og vi ser en tydelig forbedring i progresjonsfri overlevelse hos yngre pasienter, sier Moreau, en av verdens ledende eksperter på myelomatose, også kalt benmargskreft.

I siste episode av HealthTalk-podcasten diskuterer han, overlege Frida Bugge Askeland og overlege og leder Fredrik Schjesvold ved Oslo Myelomatosesenter kvadrupelbehandling av myelomatosepasienter.

Byttet fra VTD til VRD-regime

Frankrike har gått over fra kombinasjonen VTD-DARA (bortezomib, talidomid, deksametason og daratumumab) til VRD-DARA (bortezomib, lenalidomid, deksametason og daratumumab), basert på resultatene fra den europeiske PERSEUS-studien.

Se podcast-episoden med Fredrik Schjesvold, Frida Bugge Askeland og Philippe Moreau her:

– For yngre pasienter som er aktuelle for høydosebehandling med autolog stamcelletransplantasjon, bruker vi nå konsekvent kvadrupelbehandling før transplantasjon, forklarer han.

– Nasjonal godkjenning blir avgjørende

I podcast-episoden påpeker Schjesvold det «absurde» i at kun eldre myelomatosepasienter i dag får tilgang på behandlingen, og ikke de yngre.

På spørsmål om hva som må til for at land som Norge skal ta i bruk denne typen behandling, peker Moreau på myndighetsgodkjenning og refusjonsprosesser.

– Kombinasjonene VRD-isatuximab og VRD-daratumumab er nå godkjent av europeiske legemiddelmyndigheter, men hvert enkelt land må ta egne beslutninger om tilgang og refusjon. Våre norske kolleger må derfor samarbeide med myndighetene og vise til fordelene, sier han.

Han viser til at IMROZ-studien viste en tydelig gevinst i progresjonsfri overlevelse sammenlignet med VRD alene.

– Vi må overbevise myndighetene om at kombinasjonene er trygge, og at de gir både dypere og mer langvarige responser. Dette er et nasjonalt spørsmål, sier Moreau.

Eldre pasienter får skreddersydd behandling

Også for eldre pasienter som ikke er aktuelle for høydosebehandling, tas kvadrupelbehandling i bruk – men kun for dem som er i god allmenntilstand.

– Vi baserer oss på resultatene fra IMROZ-studien (VRD pluss isatuximab) og CEPHEUS-studien (VRD pluss daratumumab), sier Moreau.

Men dette er kun aktuelt for robuste pasienter opptil rundt 80 år. 

– For skrøpelige pasienter bruker vi tripletter eller dobbeltkombinasjoner for å redusere toksisiteten, sier den franske eksperten.

Justering av doser for å redusere bivirkninger

Moreau understreker at det er fullt mulig å tilpasse behandlingen for å redusere risikoen for bivirkninger.

– Selv om studiene brukte bortezomib to ganger i uken, gir mange sentre det én gang ukentlig for å redusere risikoen for perifer nevropati og antall sykehusbesøk. Vi kan også redusere dosene av lenalidomid og deksametason ved behov, forklarer han.

De CD38-rettede antistoffene isatuximab og daratumumab gis derimot i full dose, ettersom de som regel tolereres godt.

Nye terapier på vei

Ser man fremover, mener Moreau at feltet står foran store endringer.

– I dag bruker vi kvadrupelbehandling og transplantasjon for yngre, og kvadrupelkombinasjoner for robuste eldre mellom 70 og 80 år. For pasienter over 80 år bruker vi tilpassede DRD-regimer, sier han.

Men i løpet av de neste fem til ti årene forventer han at nye immunterapier vil flytte grensene ytterligere.

– Studier som CARTITUDE-5 og CARTITUDE-6 undersøker CAR T-celleterapi som førstelinjebehandling, og mange andre studier tester bispesifikke antistoffer som en del av induksjons- eller vedlikeholdsbehandlingen. Det skjer mye, og det er vanskelig å forutsi hvor feltet er om ti år, sier han.