Legemiddelindustrien støtter Frp: – Norge kan gå glipp av nye behandlinger
Legemiddelindustrien støtter Fremskrittspartiets forslag om å justere terskelverdien – og advarer om at Norge kan miste tilgang til nye medisinske gjennombrudd dersom nivået ikke økes. Samtidig har flere helseøkonomer advart mot å justere terskelverdien uten et bedre faglig grunnlag.
Publisert
Administrerende direktør Leif Rune Skymoen i Legemiddelindustrien (LMI) mener Frp tar nødvendig grep.
– Det er bra at Frp tar ansvar når regjeringen nøler. Stortinget vedtok at betalingsviljen for innovasjon skulle prisjusteres innen fjoråret var omme. Det er vanskelig å forstå at regjeringen ikke har gjort det Stortinget ba om, sier Skymoen.
Han peker på at terskelverdien i praksis er blitt strammere over tid.
– Norge krever noen av de laveste prisene på legemidler i Europa. Når terskelverdien samtidig har stått stille i over ti år, går helsetjenesten glipp av innovasjonene – særlig innen sjeldne sykdommer og områder uten alternativ behandling, sier han.
Advarer mot konsekvenser
Skymoen mener konsekvensene kan bli alvorlige dersom nivået ikke justeres.
– Vi er bekymret for at denne situasjonen kan gå fra vondt til verre med regjeringens unnvikelse, slik at Norge ikke får tilgang i det hele tatt til de nyeste medisinske gjennombruddene, sier han.
Han mener en oppjustering er nødvendig for å sikre tilgang.
– Betalingsvilligheten for legemidler i Norge må økes dersom pasientene skal få tilgang til de samme behandlingene som i sammenlignbare land. Å ikke gjøre endringer nå vil være et aktivt valg om å gå glipp av medisinske fremskritt, sier Skymoen.
Fagmiljø advarer
Men flere helseøkonomer advarer mot å gjøre en ren inflasjonsjustering av terskelverdien uten et bedre faglig grunnlag.
I en fersk episode av HealthTalk-podcasten peker professor Jon Magnussen ved NTNU på at usikkerheten er stor, og at det er behov for et norsk estimat før man gjør endringer.
– Uenigheten handler ikke om målet, men om det er nødvendig å gjøre en midlertidig justering før vi har bedre data, sier Magnussen.
Også professor 2 ved Universitetet i Oslo er skeptisk til å gjøre raske endringer. Hun mener debatten i for stor grad handler om selve tallet.
– Problemet er ikke bare nivået, men hvordan alternativkostnaden brukes i prioriteringssystemet, sier Aas.
– Kan gi helsetap
Aas peker på at alternativkostnaden i dag fungerer som et nedre nivå i systemet, og at konsekvensene av å øke terskelen ikke er uproblematiske.
– Når man prioriterer tiltak som ligger over alternativkostnaden, vil det innebære et helsetap et annet sted i systemet, sier hun.
