Dette mener de om Direktoratet for medisinske produkter
Ny rapport viser at DMP har høy faglig anseelse, men får kritikk for lange saksbehandlingstider, lukkethet og høyt konfliktnivå med industrien.
Publisert
I Probas analyse trekker flere av de 17 informantene fram DMPs faglige styrke og kompetanse. Fra Helse- og omsorgsdepartementet heter det at direktoratet «leverer det de skal, og leverer godt».
DMP får også ros for å være en tydelig og modig premissleverandør i helsepolitiske spørsmål. Informantene peker på direktoratets håndtering av habilitetsspørsmål og vilje til å stå i krevende prioriteringsdebatter.
Ny direktør setter preg
Mange trekker frem at DMPs nye direktør, Trygve Ottersen, allerede har satt et tydelig preg på virksomheten. Han beskrives som en lydhør og pragmatisk leder som har bidratt til en klarere rolleforståelse og sterkere tilsynsfunksjon. Flere trekker fram at den nye direktøren har bidratt til økt åpenhet og tydeligere ledelse.
Kritikk for lukkethet og konfliktnivå
Selv om DMP får mye ros, kommer det også tydelig kritikk. Både industri og pasientorganisasjoner peker på at direktoratet tidvis fremstår som «lukket» og for formelt.
Leif Rune Skymoen i Legemiddelindustrien (LMI) beskriver konfliktnivået som høyt, særlig knyttet til metodevurderinger av nye legemidler. Industrien opplever at Norge i mindre grad enn andre land legger til rette for offentlig-privat samarbeid, noe som svekker tilliten mellom partene.
Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross mener DMP har vært «mindre tilgjengelig for brukersiden» enn tilsvarende etater i andre land.
Saksbehandlingstider og forsyningssikkerhet
Pasientorganisasjonene og representanter fra privat sektor løfter særlig frem saksbehandlingstidene som en utfordring. Enkelte mener DMP «gjemmer seg litt bak paragrafer og formaliteter», selv om de erkjenner at åpenheten er blitt bedre den siste tiden.
Et annet tema som flere trekker frem, er de lave legemiddelprisene i Norge. Ifølge industrien kan dette true forsyningssikkerheten. LMI ønsker at medlemsbedriftene skal få en større rolle i beredskapsarbeidet.
DMPs rolle fremover
Flere informanter peker på at DMP bør bidra mer aktivt til innovasjon og tilrettelegge for flere kliniske studier i Norge. Andre fremhever behovet for bedre balanse mellom strenge prioriteringer og samarbeid med industrien og pasientorganisasjonene.
Proba-rapporten konkluderer med at DMP står støtt som en faglig sterk aktør med høy legitimitet, men at veien videre handler om å redusere saksbehandlingstidene, styrke åpenheten og bygge tillit i dialogen med eksterne partnere.
