Kronikk:

«Kan KI hjelpe oss å forstå – og forebygge – effekten av sjokkartede hendelser?»

«Selv om kunstig intelligens aldri kan erstatte menneskelig kontakt, kan den supplere tradisjonelle tiltak ved å identifisere kortsiktige risikovinduer og gi mulighet for tidskritiske, skreddersydde intervensjoner» skriver professor Rune Johan Krumsvik.

Publisert

2024 ble et annus horribilis for selvmord. Hva kan gjøres? Kan små KI-grep bidra?

De siste årene har man sett at, til tross for handlingsplaner og kampanjer, går selvmordstallene i feil retning: 727 mennesker tok sitt eget liv i 2024 – det høyeste tallet siden tusenårsskiftet (FHI, 2025) – der nær to av tre var menn. 

Folkehelseinstituttet (FHI, 2023) avdekker at forebyggingsarbeidet har store kunnskapshull og peker på at det kreves en bred palett av små og store tverrfaglige og tverrsektorielle tiltak.

Et lite, men til dels uutforsket tiltak er å undersøke hvordan sjokkartede hendelser og ekstrem medieeksponering påvirker sårbare grupper, og om små KI-tiltak kan ha en forebyggende effekt på dette området. 

Selv om dette kan oppfattes som et marginalt felt innen selvmordsforebygging, viser både norsk og internasjonal forskning bekymringsfulle tendenser som krever vår årvåkenhet.

Sjokk og medieeksponering rammer sårbare grupper

I den internasjonale forskningslitteraturen ser man at traumatiske hendelser og ekstrem medieeksponering kan være en utløsende faktor på toppen av en allerede skjør risikosituasjon for selvmord – ikke nødvendigvis den grunnleggende årsaken.

I de redaktørstyrte mediene er årvåkenheten høy rundt slike problemstillinger, mens i sosiale medier kan Gen Z bli eksponert for nærmest hva som helst, mediebruken er ekstrem høy (1) og psykiske uhelse er utbredt blant studenter (1). 

I flere kronikker (1, 2), artikler (1, 2, 3, 4) og i en bok (1) løfter jeg derfor frem at man bør være årvåken for hvordan den ekspansive økningen i teknologi- og medieeksponeringen blant Gen Z de siste 15 årene påvirker den psykiske (u)helsen. 

Vanlig teknologi- og mediebruk er selvsagt helt uproblematisk for Gen Z og en del av vårt digitaliserte samfunn, men når omfanget og innholdet er sjokkartet, intensivt og ekstremt, krever det årvåkenhet – fordi det kan ramme sårbare grupper generelt, men også suicidale, gravide osv. Dette kan skje fordi slike sjokkartede inntrykk tidvis «går under radaren» vår og gjør en dyp stresspåvirkning uten at man selv er klar over effekten. 

I en fersk artikkel i Psykologitidsskriftet adresserer jeg hvorvidt man bør se nærmere på hva KI kan bidra med inn mot ulike sider ved den psykiske (u)helsen i befolkningen.

Norge opplevde et«triple hit»

Det ser ut til at sjokkartede hendelser og ekstrem medieeksponering påvirker både dem som opplever dette «der og da», og indirekte via relasjoner til de forulykkede, sjokkartet medieeksponering osv.: En kunnskapsoversikt (1) finner at Norge trolig opplevde et «triple hit» i 2011, dvs. 77 drepte 22. juli, en økning i selvmord og økt spedbarnsdødelighet. 

En norsk studie finner at det var 105 % økning i selvmord første uken og 45 % økning i selvmord de fire påfølgende ukene (1) etter terrorhandlingen her til lands.

Spedbarnsdødeligheten og kjønnsraten påvirkes

Også andre sårbare grupper kan bli berørt: En rekke studier viser at sjokkartede hendelser påvirker spedbarnsdødeligheten, og at «males lost during pregnancy because of maternal stress engendered by these attacks through miscarriage or stillbirth were about three (230 ÷ 77) (…) times».

Min analyse av spedbarnsdødeligheten blant gutter i ukene etter terrorangrepet viste også en markant økning i august 2011 her til lands (1). 

Slike nedslående funn kan relateres til Trivers-Willard-hypotesen, dvs. at når gravide kvinner utsettes for sterke stressfaktorer under svangerskapet, har man sett en nedgang i kjønnsraten – altså at færre gutter fødes i forhold til jenter. 

Flere kunnskapsoppsummeringer (1) viser at sjokkartede hendelser som jordskjelv, terror, naturkatastrofer (1), samt pandemieffekter (1) kan påvirke dette. Og man ser altså at slike sjokkartede hendelser og ekstrem medieeksponering også kan påvirke selvmordsstatistikken.

Kan ramme ekstra sårbare grupper

«Triple-hit»-effekter viser at indirekte eksponering kan bety mer enn tidligere antatt, og man kan derfor ikke utelukke at noe av den nedslående selvmordsstatistikken kan forklares med sjokkartet medieeksponering som medvirkende årsak. 

Slike fenomener kan for noen gi ekstreme stressopplevelser og ramme ekstra sårbare grupper etter slike hendelser, selv om de er lokalisert langt unna selve begivenhetene. 

Kan kunstig intelligens bidra?

Selv om dette tidvis har vært løftet frem i samfunnsdebatten – for eksempel i Dagbladet i 2012, der jeg påpekte behovet for oppmerksomhet rundt slike fenomener – er det nødvendig å styrke kunnskapsgrunnlaget på dette området fremover og tenke innovativt: 

Kan små KI-grep gi oss nye muligheter til å fange opp noe av dette og bidra som et lite selvmordsforebyggende tiltak?

Det er særlig tre tiltak som er aktuelle. 

For det første viser KI-forskning at KI-basert analyse av språk i sosiale medier kan avdekke psykisk uhelse, depresjon og risikovinduer (1). 

For det andre bør teknologigiganter frigi brukerdata (virkelighetsdata) om KI og bruk av sosiale medier for å styrke selvmordsforebyggende tiltak. 

I tillegg viser nyere forskning at kunstig intelligens og kroppsbåren teknologi (wearables) kan bli viktige tilleggsverktøy i selvmordsforebygging, særlig fordi de kan fange opp korttidsendringer i risiko som ellers ofte går «under radaren» for den det gjelder og dennes nære nettverk. 

Kan gripe inn der risikoen øker

Ferske kunnskapsoppsummeringer (1, 2, 3, 4, 5), enkeltstudier (1) og aktigrafi viser at psykologiske og fysiologiske signaler – som hjertehelse, søvn, stress, puls og aktivitetsnivå – kombinert med korte daglige EMA-spørsmål kan fange opp subtile endringer i mønstre før pasienten selv setter ord på dem, og dermed gripe inn i de «kritiske tidsvinduene» der risikoen øker.

Mens tradisjonell klinisk praksis er retrospektiv, subjektiv og ofte med flere dagers/ukers forsinkelse, kan små KI-grep bidra med det sanntidsnære, kontinuerlige og mer objektive – med mulighet for prediktiv analyse.

Internasjonale studier indikerer at slike KI-tiltak kan fange opp korttidsrisiko og supplere tradisjonelle vurderinger, men vi må være varsomme. 

Kan ikke erstatte menneskelig kontakt

Personvern, samtykke og rett til å trekke seg må stå helt sentralt. Falske alarmer er uunngåelige, og KI kan ikke erstatte menneskelig kontakt eller klinisk oppfølging – men den kan supplere tradisjonelle tiltak ved å identifisere kortsiktige risikovinduer og gi mulighet for tidskritiske, skreddersydde intervensjoner.

Sjokkartede hendelser og ekstrem medieeksponeringens påvirkning på psykisk (u)helse og selvmord bør adresseres mer markant fremover, med erkjennelsen av at små KI-grep ikke redder liv alene; dette er et komplementært varslingssystem som bare blir nyttig dersom det integreres der kunnskapshullene befinner seg i selvmordsforebyggingen, evalueres grundig og brukes på folk flest og pasientenes premisser. 

Små KI-tiltak må dermed ses som et tillegg, ikke en erstatning for det viktigste vi har: menneskelige relasjoner, systematisk oppfølging og et samfunn som tar ansvar. 

Derfor bør norske helsemyndigheter ta initiativ til en pilot på KI-baserte varslingssystemer, tett koblet til eksisterende helsetjenester.

Powered by Labrador CMS