Anerkjent kreftlege ut mot protonsentrene: – Er dette riktig prioritering?
Andreas Stensvold, stabsdirektør og tidligere kreftsjef ved Sykehuset Østfold, stiller spørsmål ved beslutningen om å investere tre milliarder kroner i to protonsentre for kreftbehandling i Oslo og Bergen. – Problematisk gitt det økende presset i helsevesenet, uttaler han.
Publisert
Sist oppdatert
Uttalelsen om protonsentrene var kun én av mange meninger Stensvold delte da han snakket om dagens og fremtidens prioriteringer i helsevesenet under et helseøkonomisk arrangement i Oslo torsdag.
– Kreft er dødsårsak nummer én i Norge. Vi kommer til å få en tsunami av nye pasienter de neste ti årene, og økningen er størst i gruppen over over 75 år. Hvordan skal vi angripe det? spurte Stensvold. Han er i dag fagdirektør for medisin og helsefag ved Sykehuset Østfold, der han tidligere også har ledet kreftavdelingen.
Stensvold kom under møtet med sine kliniske betraktninger om hvordan Norge bør prioritere helsekronene i årene som kommer. Og han var tidlig en tilhenger av anbudsutsetting av legemidler.
– Vi har fått en viss utjevning innenfor medikamenter, og det er takket være LIS-anbudene (LIS er det tidligere navnet på Sykehusinnkjøp red.anm.). Ved konkurranseutsetting får vi mer igjen for hver krone. Dette er noe av det viktigste vi har gjort, sa Stensvold.
Hvem skal ikke få hjelp?
En klar og synlig del av både dagens og morgendagens utfordring er den aldrende norske befolkningen.
– Og vår forrige helseminister stilte et godt spørsmål: Hvem skal ikke få hjelp?, sa Stensvold og viste et bilde av tidligere helseminister Bent Høie.
Onkologen og stabsdirektøren påpekte at prioritering har vært en sentral del i hans mange år ved Sykehuset Østfold.
– Jeg har ofte fundert på om jeg har råd til nye kreftlegemidler, eller om jeg må si opp en sykepleier for å få råd. Jeg har kjempet for kreftlegemidlene, samtidig som jeg har vært bekymret på hvordan det går utover psykiatrien eller rusomsorgen. Det er situasjonen jeg ofte står i, sa Stensvold, og fortsatte:
– Jeg har ofte blitt rørt når jeg leser om foreldre som venter på at deres syke barn skal få legemidlet Spinraza. Dette er et effektivt medikament som kan hjelpe de SMA-syke barna, men som er steindyrt, og som har blitt priset ut av markedet. Jeg så den fortvilelsen som foreldrene hadde.
Feilprioriteringer
Stensvold var deretter klar på at han denne dagen ønsket å provosere litt med sine uttalelser.
– Vi bruker mye tid på å diskutere medisiner, men hva med alt annet? Medisiner står for mellom 6-8 prosent av det totale helsebudsjettet, men vi driver jo med så mye annet, sa Stensvold, og dro deretter frem dagens første brannfakkel.
– Protonsenteret. Vi har valgt å ha to av dem her i Norge. Canada har ett. Det er i alle fall ikke evidensbasert å drifte to slike sentre i Norge. Dette vil ha effekt for en liten gruppe på noen hundre kreftpasienter. Det er interessant at vi velger å bruke så mye penger på noe slikt, sa han.
Dagens ordinære strålebehandling i Norge er i hovedsak behandling med fotoner. Tilhengere av protonsentrene promoterer metoden som den mest avanserte radiologien for å angripe bestemte krefttyper.
I kjernen av et protonsenter er en 15-tonns partikkelakselerator som bombarderer ondartede kreftsvulert med magnetstyrte protoner designet for å stoppe ved svulsten i stedet for å skyte gjennom dem som standard røntgenbølger gjør. Dermed skånes friskt vev.
Videre pekte Stensvold på tidlig ultralyd for gravide kvinner.
– Det er ikke bevist økt helsegevinst av en slik ordning. Men nå må vi prioritere dette foran aktiv fødsel. Det vil medføre kjempeutfordringer. Helsepersonell må brukes på de som er i aktiv fødsel. Vi kan ikke få slike oppgaver som ikke gir helsegevinst. Vi må tørre å stille spørsmål om slike prioriteringer.
Hva så med utredning av pasienter? Kreftlegen mener vi også må tenke nytt på dette området.
– På kreftavdeling får vi for eksempel inn en pasient på 88 år med magesmerter. Er det hensiktsmessig med CT-scan i denne situasjonen? Hva er konsekvensene? CT koster penger. Må vi kanskje stole mer på de kliniske undersøkelsene enn det vi har gjort til nå? Mye av dagens kontrollopplegg er heller ikke basert på evidensbasert medisin, men gjøres for å være på den sikre siden.
Oppsummert mener Stensvold at vi i sykehusene og ellers i helsetjenesten i dag:
Overbehandler og overutreder de eldste pasientene
Overbehandler de sykeste
Underbehandler de unge med størst potensial
En del underbehandling av visse kreftformer, spesielt ved Sykehuset Østfold
Alder som kriterium
Stensvold mener vi som samfunn må tørre å snakke om alder som behandlingskriterium, selv om det er etisk utfordrende.
– En 90-åring i min poliklinikk med malignt melanom (føflekkreft) får adjuvant behandling med immunterapi, som koster mye penger. Retningslinjene sier at alder ikke skal vektlegges. Samtidig får en 35-åring nei i Beslutningsforum for en immunterapi som kan ha god effekt, men der studiene kanskje er litt svakere. Er dette god prioritering av pengene våre?
Stensvold benyttet slutten av sitt innlegg til å komme med et lite stikk til «trange sykehusbygg».
– Det koster penger å bygge for trangt. Hver sommer de siste årene har jeg måttet bruke ekstra penger på dyre løsninger fordi vi ikke har plass i stolene våre. Bygg litt større, gjerne 20 prosent større enn det opprinnelige behovet, avsluttet Stensvold, med følgende ord på skjermen i bakgrunnen:
«Ja til fremskynding av strålebehandling ved Sykehuset Østfold».
