TEMA: Kols

INGEN «QUICK FIX»: – Ofte er effekten svært beskjeden. For store grupper av pasienter ser man effekt, men enkeltpasientene sier ofte at de ikke merker noe til medisinene, sier lungelege Rune Nielsen om medikamentell behandling av kolspasienter.

Lungelege om kolsmedisiner: – Ofte er effekten svært beskjeden

Det finnes flere ulike legemidler som brukes i behandlingen av kolspasienter i Norge, men effekten av disse er ifølge lungelege Rune Nielsen i beste fall moderate. Han er klar på at det er andre faktorer som er viktigere for å gjøre pasientenes hverdag bedre.

Publisert Sist oppdatert

Denne uken har HealthTalk satt søkelyset på sykdommen kronisk obstruktiv lungesykdom, mest kjent som kols. Blant annet har vi snakket med Jan Frode Hagstrøm (60), som fikk kols da han var 40 år, uten å ha røyket. Vi har også snakket med en rekke fagpersoner på feltet om forebygging, diagnostisering og behandling av sykdommen.

LES ALLE KOLS-SAKENE HER:

Lungelege om kolsmedisiner

LHL-leder om symptomer

Lungelege om risikofaktorer

Jan Frode (60) fikk kols uten å ha røyket

Selv om det de kanskje viktigste stegene kolspasienter kan ta for å få et bedre liv er tiltak i egne liv, kan de også få hjelp på veien med medisiner. Men hvilke kolsmedisiner finnes, hvordan virker de, og hvor godt virker de?

LAMA, LABA og ICS

Rune Nielsen er førsteamanuensis i lungesykdommer ved medisinutdanningen ved Universitetet i Bergen og leder i Norsk forening for lungemedisin (NFL). Han satt også i gruppen som skrev de nye nasjonale retningslinjene for kols-behandling, som ble publisert i februar 2022.

Ifølge Nielsen kan man grovt sett dele medikamentelle behandlinger av kolspasienter inn i tre store medikamentgrupper av vedlikeholdsbehandlinger:

  • Langtidsvirkende beta-2-reseptoragonister (LABA)

  • Langtidsvirkende muskarinantagonist (LAMA)

  • Inhalerte kortikosteroider (ICS)

– Det er inhalasjonsmedisiner som er mest aktuelle for de fleste kolspasienter. Det finnes også en fosfodiesterasehemmer (roflumilast), som er tilgjengelig for færre pasienter, og som kommer i tablettform.

Alle disse fire legemiddeltypene inngår i de oppdaterte retningslinjene for kolsbehandling. Ifølge Nielsen forsøker man å ha en enkel fremgangsmåte.

– Man prøver først ut en LAMA, og legger deretter til en LABA dersom pasienten har kroniske symptomer hver dag. Man begynner med denne typen behandling, og hvis man ikke oppnår tilstrekkelig effekt eller det oppstår uønskede bivirkninger, kan man bytte mellom de to.

Vet ikke om de riktige pasientene får denne medisinen

I tillegg står mange kolspasienter i dag på inhalerte kortikosteroider. Nielsen tror dette kommer av legenes ønske om å alltid legge til noe dersom man ikke oppnår ønsket effekt.

– Det er nok ikke nødvendigvis sånn i dag at det er de riktige pasientene som står på inhalerte kortikosteroider. Vi vet mer i dag enn man gjorde for bare noen få år siden, og vi vet at inhalerte kortikosteroider virker best på pasienter som har økt innhold av eosinofile hvite blodlegemer i blodet, sier lungelegen.

Han legger til at pasienter som får denne typen tilleggsbehandling også bør ha lav lungefunksjon, og det bør være den typen pasient som opplever forverringer i sykdommen, såkalt eksaserbasjoner.

– Det vi nå vet er at inhalerte kortikosteroider kan føre til flere lungebetennelser for enkelt pasienter. I min praksis er det ofte slik at vi må fjerne inhalerte kortikosteroider hos kolspasienter fordi de ofte får lungebetennelser, sier forskeren.

I diskusjonen om inhalerte kortikosteroider er det ifølge Nielsen svært viktig å ikke blande sammen astma og kols.

– De fleste astmapasienter skal ha inhalerte kortikosteroider. Det er en fantastisk behandling for dem. Så det er viktig her at vi har et klart skille mellom disse to sykdommene.

– En stor fortvilelse

Lungelegen er allikevel klar på at effekten av dagens behandlingsalternativer i beste fall kan betegnes som moderat.

– Ofte er effekten svært beskjeden. For store grupper av pasienter ser man effekt, men enkeltpasientene sier ofte at de ikke merker noe til medisinene. Dette er en stor fortvilelse både for pasientene, deres pårørende og oss som jobber med kols, sier Nielsen, som derfor kommer med et viktig budskap:

Lytt til HealthTalks siste podcast her:

– Det finnes andre tiltak som vil være mer effektive enn legemidler, og kanskje det aller viktigste er at vi jobber med pasienten for å få dem røykfrie, jobber med rehabilitering, fysisk aktivitet, vaksinering mot influensa, covid-19 og lungebetennelse.

– Er det krav om at pasienter må slutte med røyk før man prøver ut medikamentelle behandlinger?

– Nei, alle skal få hjelp uansett. Vi har forståelse for at de er kjempevanskelig å slutte å røyke, og hver enkelt gang en pasient klarer å slutte å røyke, er det en stor seier for både pasient og oss som behandler sykdommer. Det eneste som ikke er tilgjengelig hjemme for kolspasienter som røyker er oksygenbehandling fra tank, på grunn av brannfaren. Men de vil få oksygenbehandling på sykehus når de har forverringer, sier Nielsen.

Flere år til nye behandlinger

– Hva med fremtidens kols-behandlinger? Vet du noe om forskning og utvikling på dette feltet?

– De siste årene har det spesielt vært såkalte biologiske behandlinger rettet mo betennelsesmekanismene som har vært i vinden, gjerne i form av medikamenter som antistoffer og immunterapi. Det er gjort flere fase 3-studier, men foreløpig er effektene mer beskjedne enn ved astma. Noe av grunnen er at medikamentene kun virker på undergrupper av pasientene, og at man ikke har identifisert disse ennå. Så jeg tror nok det er flere år igjen før denne typen behandlinger vil være tilgjengelig for et stort antall kolspasienter, sier Nielsen avslutningsvis.

Fakta om kols:

  • Kols står for kronisk obstruktiv lungesykdom. Sykdommen skyldes vanligvis langvarig røyking og at slimhinnene i luftveiene blir betente over lang tid. Det kan føre til langvarig hoste, tung pust ved anstrengelser og slim fra lungene med oppspytt.
  • De klassiske symptomene er luftveissymptomer i form av tungpust, hoste og/eller pipende pust. For å stille diagnosen må man i tillegg ha påvist nedsatt lungefunksjon ved pusteprøve separat ved to anledninger. Diagnosen krever altså to ting: symptomer og spirometri med nedsatt lungefunksjon. En spirometri med dårlige verdier er i seg selv ikke ensbetydende med kols, så lenge det ikke også foreligger symptomer.

  • Vi regner med at 13% har kols på verdensbasis, og data fra HUNT og Tromsø-undersøkelser tilsier at forekomsten ligger rundt 6-7% i Norge, ifølge Sigrid Anna Aalberg Vikjord som er lungelege og forsker ved HUNT forskningssenter, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU. Hun forteller at disse tallene er usikre og at de varierer avhengig av kriterier, populasjon og land.

  • Kols er den tredje ledende dødsårsaken både i Norge og på verdensbasis. Personer med kols dør oftest av ledsagende hjerte- og karsykdommer eller infeksjoner.

Kilde: Sigrid Anna Aalberg Vikjord, lungelege og forsker ved HUNT forskningssenter, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU og https://www.helsenorge.no/sykdom/lunger-og-luftveier/kols/

Powered by Labrador CMS