Ny podcast:
“Chicken game” i legemiddelforhandlingene – staten blunker sist
I innføringen av nye legemidler i Norge utspilles det et strategisk spill mellom legemiddelindustrien og staten der én part til slutt må gi seg. Dette spillet – kjent fra spillteorien som et «chicken game» – preger nesten alle prisforhandlinger mellom industrien og myndighetene. Og som oftest er det staten som står igjen som vinner.
Publisert
Sist oppdatert
– Du kan sammenligne det med scenen fra filmklassikeren «Rotløs ungdom» (Rebel Without a Cause) hvor James Dean og en annen ungdom kjører mot en klippe, og den som kaster seg sist ut av bilen - før bilen går over klippen vel og merke - har vunnet. Det er dette som skjer i forhandlingene om legemiddelpriser i Norge, sier redaktør Hans Anderssen i siste episode av HealthTalk-podkasten.
Sammen med journalist Lars Brock Nilsen diskuterer han det nylige aprilmøtet i Beslutningsforum, hvor hele 24 saker ble behandlet. Mange av sakene har ligget i systemet i årevis på grunn av langvarige og komplekse prisforhandlinger.
Syv år med venting og ett nytt sprøytestikk
Et av legemidlene som til slutt fikk ja i aprilmøtet, var MS-behandlingen Ocrevus fra Roche. Legemiddelet har vært oppe til vurdering en rekke ganger – sist for syv år siden – og kom nå tilbake med en ny subkutan formulering og et nytt og bedre pristilbud.
– Her har vi nå fått et nytt pristilbud og kan si ja til begge de to indikasjonene, og det er vi veldig fornøyd med, sa Terje Rootwelt, leder i Beslutningsforum etter møtet.
I mellomtiden har Norge i stor grad brukt det billigere, off label-legemiddelet rituksimab i MS-behandlingen. Det koster om lag 5 000 kroner i året, mot Ocrevus’ listepris på 170–180 000 kroner. Det har gitt Norge en årlig besparelse på opp mot en halv milliard kroner.
– Dette er jo en situasjon som ikke er sammenlignbar med andre land, sier Nilsen. – Sverige bruker også rituksimab, men ikke i den grad Norge gjør.
Industrien gir seg – men ikke alltid
Det er sjelden industrien vinner i dette spillet. Legemiddel etter legemiddel går ofte flere avslag og forhandlingsrunder før de til slutt blir innført – og nesten alltid etter betydelige prisavslag.
– Vi blir stort sett alltid enige, og det skyldes at til syvende og sist er det industrien som gir rabatt. En siste rabatt som skal til for å dytte legemiddelet over målstreken, sa statssekretær Karl Kristian Bekeng nylig.
Likevel finnes det unntak.
Se på saken med Kaftrio fra Vertex – et CFTR-modulerende legemiddel mot cystisk fibrose. Der fikk industrien med seg Fremskrittspartiet, VG og sterke pasienthistorier. Presset ble så stort at det til slutt var politisk umulig å si nei, sier Anderssen.
– I det tilfellet var det nok staten som blunket først.
Hør mer om aprilmøtet i Beslutningsforum i siste episode av HealthTalk-podcasten, enten der du vanligvis lytter til podcast, eller som videpodcast på YouTube eller www.healthtalk.no.
