Tirsdag i forrige uke samlet Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre sentrale helsetopper til et dialogmøte for å finne fram til tiltak som kan redusere ventetidene. Partene fikk i oppdrag å jobbe videre med “Fem oppfølgingspunkter"

Slik vil Vestre redusere ventetiden på medisiner

Lange ventetider på medisiner har blitt et økende politisk problem for regjeringen og den nye helseministeren. Tirsdag i forrige uke samlet statsråden sentrale helsetopper til et dialogmøte for å finne fram til tiltak som kan redusere ventetidene. – Nå diskuterer vi endelig de rette tiltakene, sier administrerende direktør i Legemiddelindustrien Leif Rune Skymoen.

Publisert Sist oppdatert

Ifølge opplysninger HealthTalk har fått fra Helse- og omsorgsdepartementet var alle sentrale beslutningstakere innen legemiddelpolitikk til stede da helseminister Jan Christian Vestre ønsket velkommen til "dialogmøte" tirsdag i forrige uke. 

Med seg hadde han sin statssekretær Karl Kristian Bekeng og departementets byråkratiske toppledelse frontet av departementsråd Cathrine Marie Lofthus og de to ekspedisjonssjefene Maiken Engelstad fra Spesialisthelsetjenesteavdelingen og Målfrid Bjærum fra Eieravdelingen. Fra Beslutningsforum deltok administrerende direktør i Helse Sør-Øst Terje Rootwelt. DMP-sjefen Audun Hågå var på ferie, men direktoratet var representert med områdedirektør Dag Jordbru og fungerende områdedirektør Anette Grøvan. Fra LMI deltok Leif Rune Skymoen og rådgiver Karoline Knutsen.

Det ble ikke ført referat fra møtet, men Helse- og omsorgsdepartementet opplyser til HealthTalk at partene skal jobbe videre med det som beskrives som “Fem oppfølgingspunkter". Etter det HealthTalk erfarer, var det helseminister Jan Christian Vestre som mot slutten av møtet tildelte de fremmøtte disse oppgavene. Du kan lese hva disse fem oppgavene er lenger nede i artikkelen. 

– Vi ble enige om at ventetiden skal ned og at de tre aktørene er de som kan gjøre noe med det. Vi er enige om at folk i Norge skal få tilgang til nye medikamenter raskere enn i dag, sier Vestre.

– Det var enighet om at dialogen skulle videreføres og helseministerens ønsker at gruppen skal møtes 1-2 ganger i året. - Nå diskuterer vi endelig de rette tingene, sier Leif Rune Skymoen til HealthTalk. 

– Vi følger opp med nytt møte over sommeren, for å måle utviklingen, sier Vestre.

Han vil ikke tallfeste hva målet for godkjenning i Norge skal være, annet enn at han vil ha en markant forbedring.

Et politisk problem

– Nå diskuterer vi endelig de rette tiltakene, sier administrerende direktør i Legemiddelindustrien Leif Rune Skymoen.

Beslutningsforum og Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har vært i søkelyset etter at Legemiddelindustrien 12. juni la frem WAIT-rappporten. Den viser at norske pasienter i gjennomsnitt må vente 494 dager fra EU har godkjent et nytt legemiddel, til Beslutningsforum har godkjent det (i perioden 2019 til 2022). I Danmark tar det 109 dager. Det har medført et politisk opprør i Stortinget mot medisin-tregheten der SV og FrP vil legge ned Beslutningsforum. Høyre foreslår at særnorske krav til dokumentasjon ved godkjenning av legemidler identifiseres og vurderes fjernet og at det bør vurderes om andre enn DMP kan foreta metodevurderingen. 

Dialogmøtet må ses på som et forsøk fra helseministeren å ta tilbake det politiske initiativet. 

– Jeg oppfatter at helseministeren nå ønsker å skape en felles forståelse mellom partene om hvorfor det tar så lang tid å få innført nye legemidler i Norge, og komme frem til konkrete tiltak som vil avhjelpe situasjonen på kort og lang sikt. Vi ser det som positivt at myndighetene nå tar initiativ. Det er på høy tid, sier Skymoen.

– Hvilken felles situasjonsforståelse kom dere frem til?

– Vi brukte endel tid på de ulike partenes virkelighetsbeskrivelse. Det blir operert med ulike tider for hvor lang tid det tar å godkjenne legemidler, men disse tallene beskriver også forskjellige ting. Blant annet gir WAIT-rapporten tall for hvor lang tid det tar å godkjenne nye legemidler - altså nye virkestoffer, mens Beslutningsforums egne tall inkluderer også tiden det tar å godkjenne legemidler som får indikasjonsutvidelser, sier Skymoen. 

Lang ventetid på medisiner 

WAIT-rapporten slår fast at det tar 494 dager fra EU har godkjent et nytt legemiddel mens Beslutningsforums statistikk sier at det i 2023 tok i gjennomsnitt 347 dager. 

– Konklusjonen fra helseministeren og deltakerne på dialogmøtet var at uansett hvilke tall man bruker, tar det for lang tid før nye legemidler blir tatt i bruk, sier Skymoen.

Hvordan opplevde du møtet?

Leder for Beslutningsforum Terje Rootwelt fikk i under dialogmøtet i oppdrag å gjøre flere forenklede metodevurderinger og øke bruken av alternative prisavtaler for å få raskere prisforhandlinger

– Jeg opplevde det som konstruktivt. Helseministeren innledet møtet og var åpenbart ute etter å lytte til de ulike partene som var representert og han gjorde det tydelig at han er svært interessert i å finne løsninger som kan få gjøre at legemidler blir godkjent raskere.

– Helseministeren har for kort tid siden lansert “Ventetidsløftet” for å ta ned køene i sykehusene. Signaliserte han et ventetidsløfte også for legemidler? 

– Vi har etterlyst det, men Vestre brukte ikke akkurat det ordet. Min klare oppfatning er at hensikten med å innkalle til dette møtet var å se på hva vi kan gjøre for at det går raskere å ta i bruk nye legemidler. Det er bra, men jeg tror det er nødvendig at det snart kommer en klar beskjed og en forpliktelse fra statsråden om at ventetiden på legemidler må kraftig ned, sier Skymoen. 

Konklusjonen fra dialogmøtet er i følge Helse- og omsorgsdepartementet at partene skal jobbe videre med fem konkrete tiltak, og det var helseministeren selv som oppsummerte disse tiltakene i slutten av møtet: 

Dette skal Beslutningsforum gjøre:

    Gjøre flere forenklede metodevurderinger

    Øke bruken av alternative prisavtaler for å få raskere prisforhandlinger

 Dette skal Direktoratet for medisinske produkter gjøre:

    Få ned saksbehandlingstiden og sette ned et prosjekt med dette som formål

    Ta initiativ til felles nordisk metodevurdering, særlig knyttet til sykdommer og persontilpasset medisin, herunder kreftområdet.

Dette skal Legemiddelindustrien gjøre:

  • Få ned tiden det tar å levere dokumentasjon, som står for over halvparten av ventetidene

Aleternative prismodeller

– Bruken av alternative prismodeller ble grundig diskutert under møtet, og det var enighet om at dette er et effektivt virkemiddel på kort sikt, sier Skymoen.

Beslutningsforum har så langt ønsket seg flate rabatter fra legemiddelprodusentene - en fast prosentvis eller absolutt reduksjon i pris - men på møtet ble det åpnet for å innføre legemidler basert på resultatbaserte priser og betinget refusjon. Dette innebærer at myndighetene kontinuerlig vurderer hvilken effekt medikamentet har i klinisk praksis.

Områdedirektør Dag Jordbru i DMP fikk i oppdrag av statsråden å få ned saksbehandlingstiden og sette ned et prosjekt med dette som formål samt ta ta initiativ til felles nordisk metodevurderinger kreftområdet.

Resultatbaserte priser betyr at legemiddelindustrien og staten deler kostnadene ved innføring av nye legemidler, for å unngå de lange prisforhandlingene vi ser i dag. Dersom helsegevinsten ved et legemiddel viser seg å avvike fra forventningene ved innføringstidspunktet, vil en avtale om betinget refusjon medføre en prisjustering for å reflektere den endrede helsegevinsten.

Flere forenklede metodevurderinger

Partene ønsket også at DMP utfører flere forenklede metodevurderinger for å spare tid. 

– Vi mener at DMP har et stort ansvar for å få legemidlene raskere til pasientene og oppdraget de fikk fra statsråden var å få ned saksbehandlingstiden, sier Skymoen. 

Det er også et ønske om et sterkere nordisk samarbeid i utarbeiding av metodevurderingene?

– Fra industriens side ser vi dette som et bra initiativ i utgangspunktet, men vi er avventende. Så langt har et felles nordisk samarbeid ikke gitt så gode resultater som vi hadde håpet. Vi frykter at et nordisk samarbeid kan øke saksbehandlingstiden, spesielt i de landene som i dag er mye raskere til å godkjenne legemidler enn Norge.

Uenig

Legemiddelindustrien har fått i oppdrag fra statsråden å redusere tiden det tar å levere dokumentasjon, som ifølge Beslutningsforum står for over halvparten av ventetidene. Hvordan skal dere klare dette?

– I møtet sa jeg ifra at vi ikke er enig i situasjonsbeskrivelsen at industrien kan lastes for over halvparten av ventetidene. Dette må vi undersøke nærmere slik at vi kan sette inn tiltakene der de vil ha effekt. Men det virker ikke logisk at et legemiddelselskap som har gjort store investeringer i å utvikle et legemiddel, skulle sabotere for seg selv ved å holde tilbake relevant informasjon fra legemiddelmyndighetene. Legemiddelselskapene har jo alle fordeler av en rask godkjenning, sier Skymoen som tror at forsinkelsen blant annet bunner i særnorske faktabestillinger. 

– I en rapport fra IQVIA forteller våre medlemmer at DMP ofte etterspør tilleggsdokumentasjon som andre legemiddelmyndigheter ikke krever, og dette er en forklaring på hvorfor det tar lang tid å levere dokumentasjon. Særskilte krav til dokumentasjon i Norge bidrar til forsinkelser. Norge er et lite land og da må legemiddelmyndighetene sørge for at vi har et godt system som ikke gjør ting vanskeligere enn andre land fordi dette vil gå ut over de norske pasientene, sier Skymoen.

Nå vil LMI-sjefen også endre de legemiddelpolitiske målene. - Det er viktig at målet om lavest mulig pris blir revurdert. Det er et altfor stort fokus på dette målet og det bidrar til å forsinke innføringen av nye legemidler. Beslutninger må fattes basert på alle de fire legemiddelpolitiske målene. Opplevelsen i dag er at pris vektlegges høyere enn de andre, sier Skymoen.

Dette er de fire legemiddelpolitiske målene:

  • Sikre god kvalitet ved behandling med legemidler.

  • Legemidler skal ha lavest mulig pris.

  • Likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler.

  • Legge til rette for forskning og innovasjon.

Powered by Labrador CMS