LMI-sjefen om terskelverdien: – Forventer en betydelig oppjustering

– Terskelverdien har stått stille i 10 år og er overmoden for en justering. Nå er det i tillegg et nytt alvor internasjonalt som gjør at det haster, sier Skymoen.

Han viser til at Stortinget allerede har signalisert at verdien skal oppdateres i 2025, og at forventningene i industrien er store. 

– Vi forventer en betydelig oppjustering, men går ikke ut med et eksakt tall. Det viktigste er at vi unngår feilprioriteringer i helsetjenesten på grunn av en utdatert terskelverdi.

Reelt verdifall

Terskelverdien fungerer som et mål på hva som anses som kostnadseffektiv behandling i helsetjenesten. I dag er denne grensen 275 000 kroner. Dersom et legemiddel koster rundt 275 000 kroner for hvert ekstra gode leveår (QALY) det gir, regnes det i dag som innenfor akseptabel betalingsevne.

Det er Direktoratet for medisinske produkter (DMP) som nå utreder om, og eventuelt hvor mye terskelverdien skal heves. Tall fra Teknisk beregningsutvalg viser at pris- og lønnsnivået i spesialisthelsetjenesten har økt med rundt 45 prosent siden 2015.

Den reelle verdien av dagens terskel er kraftig utvannet. Hadde terskelverdien blitt justert i takt med pris- og kostnadsvekst, ville den ligget på om lag 400 000 kroner per QALY – mot 275 000 i dag.

Hovedkontorene følger utviklingen tett

Ifølge Skymoen er oppmerksomheten rettet mot Norge større enn tidligere.

– Det er tydelig forventning i legemiddelselskapenes hovedkontorer at Norge faktisk følger opp signalene fra Stortinget. Dette er ikke lenger bare et norsk tema – det er geopolitisk.

Han understreker at industrien i Norge merker en ny alvorstone i selskapene globalt.

– Jeg har jobbet i bransjen i over 20 år, og jeg har aldri sett dette alvoret tidligere. 

Risiko for utsatte lanseringer og svekket tilgang

Skymoen advarer om at nye legemidler kan komme sent eller ikke i det hele tatt til norske pasienter.

– Vi er redde for at Norge vil gå glipp av lanseringer, selv om EU har gitt markedsføringstillalse Signalet vi sender nå betyr enormt mye, understreker han.

– Norge oppfattes som et land med svært lav betalingsvilje

Norge oppfattes som et «krevende land», forteller Skymoen.

– Internasjonalt blir Norge sett på som et land med lav betalingsvilje, som er veldig opptatt av å spare penger og som i liten grad legger til rette for innovasjon. Det er en oppfatning som gjør det vanskelig å trekke investeringer, kliniske studier og nye lanseringer hit.

Han peker på at Norge skiller seg ut fra både Sverige og Danmark, blant annet ved at Norge har en målsetting om at legemidler skal ha «lavest mulig pris». 

– Det er en rød klut. Ingen andre land har et slikt mål. Når målet om lavest mulig pris overstyrer andre legemiddelpolitiske mål, blir det et hinder for innovasjon og at pasienttilgang.

USAs nye politikk øker presset på Norge

Det internasjonale bildet har endret seg dramatisk, sier Skymoen. 

Donald Trumps administrasjon har truet med å innføre opptil 15 prosent toll på merkevarelegemidler fra EU – og hele 100 prosent på legemidler fra andre land, inkludert Norge. Vedtaket er utsatt fra fristen som var 1. oktober, men ligger fortsatt på bordet.

Bakgrunnen er at listeprisene på patenterte legemidler i USA i snitt er over fire ganger høyere enn i andre sammenlignbare land. Amerikanerne mener at land som Norge betaler for lite og drar nytte av rabatter som de selv ikke får.

I Europa oppnår land ofte langt høyere rabatter på legemidler fordi myndighetene er villige til å bryte forhandlingene og si nei hvis prisen er for høy og dermed nekte pasientene tilgang til legemidlene – noe USA nå utfordrer.

Skymoen mener Norge ikke lenger kan innta rollen som gratispassasjer i et system der andre land finansierer legemiddelinnovasjon.

– Europa, inkludert Norge, forventes nå å betale mer og bidra til utvikling av nye legemidler. Hvis vi ikke gjør det, kan det få konsekvenser både for eksportnæringen og for pasienttilgang, sier han.

Trump har i flere måneder varslet at USA vil bruke toll og krav om at legemiddelproduksjon må skje i USA som pressmiddel for å få legemiddelindustrien til å senke prisene og flytte produksjon til USA. Industrien internasjonalt forsøker derfor å påvirke land som Norge til å øke betalingsviljen for å dempe faren for harde tiltak fra USA.

Terskelverdien er bare første grep

Selv om terskelverdien peker seg ut som det viktigste grepet på kort sikt, mener Skymoen at resten av systemet også må endres.

– Anbudsbruk, referansepriser og økonomisk motivert off-label bruk er tiltak som presser prisene ned. Summen av dette svekker Norges attraktivitet som marked.

– Regjeringen har satt et ambisiøst mål for helsenæringen. Innen 2030 skal eksportinntektene mer enn dobles fra dagens nivå på 22 milliarder kroner til 50 milliarder kroner. Da må det også reflekteres i politikken. Det er ikke mulig for norske selskaper å bygge en stor helsenæring alene. Vi må jobbe sammen med internasjonal industri – og vise at de er velkomne, sier Skymoen.

Hva skjer om ingenting gjøres?

– Hvis det ikke kommer en betydelig oppjustering i 2025, sender vi et signal til omverdenen om at Norge ikke er villig til å betale for innovasjon. Det kan ramme både pasientene, investeringene og industribyggingen. Derfor må justeringen komme nå, og den må være betydelig, avslutter Skymoen.

DMP skal gi sin anbefaling til helseministeren innen 31. desember. 

– Beslutningen vil få konsekvenser langt utover legemiddelprisene, avslutter Skymoen.