Ny studie: Tidsbegrenset behandling gir bedre overlevelse ved KLL – nå innført i Norge

Norske pasienter har allerede fått tilgang til kombinasjonsbehandlingen etter at Beslutningsforum godkjente den som førstelinjebehandling tidligere i år.

– Norske pasienter har allerede fått tilgang til det som nå fremstår som den klart beste behandlingsstrategien, sier forsker og overlege Eirik Tjønnfjord ved Sykehuset Østfold. 

– Dette er veldig gode nyheter for pasientene. Studien viser at vi kan tilpasse behandlingen etter hvordan pasienten faktisk responderer, sier kreftforsker Sigrid S. Skånland ved Institutt for kreftforskning, OUS.

Sammenlignet tre ulike behandlingsstrategier

FLAIR-studien som ble presentert på EHA-kongressen, inkluderte 786 pasienter med ubehandlet KLL. Pasientene ble fordelt i tre grupper:

• Kombinasjonsbehandling med ibrutinib og venetoklaks (I+V), der varigheten ble styrt av nivået av restsykdom (MRD) i blod og benmarg.

• Kontinuerlig ibrutinib-monoterapi (I)

• Standard kjemoterapi med fludarabin, cyklofosfamid og rituksimab (FCR)

Målet var å vurdere hvor mange som oppnådde uoppdagelig MRD (uMRD) i benmargen etter to år, og hvordan de ulike behandlingsstrategiene påvirket progresjonsfri overlevelse (PFS) og totaloverlevelse (OS).

Presisjonsmedisin og skreddersydd behandling

– Behandlingstiden med ibrutinib og venetoklaks ble tilpasset graden av MRD-respons. De fleste kunne avslutte behandling etter 2 til 4 år, noe som gir et mer målrettet og potensielt mindre toksisk alternativ enn livslang behandling med målrettede legemidler, forklarer Skånland.

Hun understreker at dette er første gang en MRD-styrt behandling viser overlegen effekt sammenlignet med både kontinuerlig målrettet behandling og tradisjonell kjemoterapi i førstelinje KLL.

– En ny standard i KLL-behandling

Overlege Eirik Tjønnfjord mener at FLAIR-studien representerer et gjennombrudd:

– Dette er første gang en MRD-styrt, tidsbegrenset behandling med ibrutinib og venetoklaks viser bedre resultater enn både tradisjonell kjemoterapi og kontinuerlig målrettet behandling med ibrutinib i førstelinje KLL. Det setter en ny standard for hvordan vi behandler pasientene, sier han.

Tjønnfjord trekker frem tre hovedfortrinn ved denne tilnærmingen:

• Individuelt tilpasset behandling basert på biologisk respons (MRD)

• Redusert behandlingstid og lavere samlet toksisitet

• Forbedret progresjonsfri og total overlevelse

Overlege Eirik Tjønnfjord trekker spesielt frem det han mener er studiens største styrke: at behandlingen tilpasses pasientens respons og gis i avgrensede perioder – en såkalt MRD-styrt tilnærming.

– Det jeg liker best med denne studien, er at behandlingen gis i perioder. Den stoppes når pasienten har god respons, og kan startes opp igjen ved tilbakefall, sier han.

Denne behandlingsstrategien er foreløpig ikke tatt i bruk i norsk klinisk praksis, ettersom det ennå ikke finnes en internasjonalt akseptert metode for implementering. Men potensialet er stort, mener Tjønnfjord.

– Når vi oppnår dype responser – uten målbar restsykdom – vet vi at det ofte vil ta lang tid før sykdommen vender tilbake. Jeg tror også at kunstig intelligens i fremtiden vil kunne hjelpe oss med å beregne dette mer presist, sier han.

Bedre kontroll, færre tilbakefall

Resultatene viste klare fordeler for gruppen som fikk ibrutnib og venetoklaks (IV):

• Etter to år hadde 73 prosent oppnådd uMRD i benmarg, sammenlignet med 61 prosent i FCR-gruppen. Ingen i I-gruppen oppnådde uMRD på dette tidspunktet.

• Risikoen for sykdomsprogresjon eller død var 87 prosent lavere enn ved FCR, og 71 prosent lavere sammenlignet med Ibrutinib alene.

• Etter fem år var 94,2 prosent av pasientene i I+V-gruppen fortsatt uten tilbakefall, mot 80,6 prosent i I-gruppen og 62,4 prosent i FCR-gruppen.

• Totaloverlevelsen etter fem år var også høyest i I+V-gruppen: 96,2 prosent, sammenlignet med 91,3 prosent (I) og 88,2 prosent (FCR).

Et skifte mot persontilpasset kreftbehandling

Behandlingen i I+V-gruppen ble avsluttet når pasientene hadde nådd uMRD – oftest etter 2–4 år. Dette markerer et tydelig skifte mot mer målrettet og skreddersydd behandling av KLL.

– Vi ser at vi kan avslutte behandlingen tidligere når pasienten responderer godt. Det betyr færre bivirkninger, lavere kostnader og høyere livskvalitet, sier Tjønnfjord 

Allerede innført i Norge

I februar 2025 godkjente Beslutningsforum I+V-behandlingen som førstelinjebehandling for KLL. Direktoratet for medisinske produkter anslår at om lag 100 pasienter årlig vil være aktuelle.

– Norske pasienter har allerede fått tilgang til det som nå fremstår som den klart beste behandlingsstrategien, sier Tjønnfjord.

Bivirkninger og sikkerhet

Alvorlige bivirkninger forekom i omtrent samme grad i alle grupper. FCR var assosiert med flere hematologiske bivirkninger, mens hjertehendelser var vanligere blant dem som fikk ibrutinib. Risikoen for sekundær kreft var lavest i I+V-gruppen. 

– Det er også viktig å merke seg at sikkerhetsprofilen var akseptabel, og at fordelene i form av effekt og sykdomskontroll klart oppveier risikoen for bivirkninger, sier Skånland.

Et nytt kapittel i KLL-behandlingen

FLAIR-studien viser at det nå er mulig å gi pasienter med kronisk lymfatisk leukemi en mer effektiv og samtidig tidsbegrenset behandling – med klart bedre langtidsresultater.

– For norske pasienter betyr dette et viktig fremskritt: De kan nå få en en behandling som kan avsluttes når sykdommen er under kontroll – uten å kompromisse med effekt, avslutter Tjønnfjord.