MANGE SAKER: Fra venstre: Fagdirektør Ulrich Spreng og administrerende direktør i Helse Sør-Øst og leder i Beslutningsforum, Terje Rootwelt, har en lang saksliste å forholde seg til før neste møte.

Rekordhøyt antall saker i neste Beslutningsforum-møte

Det skal tas beslutninger om innføring av 17 legemidler på mandagens Beslutningsforum-møte. En tilfeldighet, ifølge Sekretariatet for Nye metoder.

Publisert

I februar-møtet til Beslutningsforum fikk de administrerende direktørene i de regionale helseforetakene (RHF-ene) ta beslutninger i 7 saker. Kommende mandag 18. mars skal forumet behandle 17 saker. Det er 140 prosent økning i saker fra et møte til det neste.

Sekretariatet for Nye metoder opplyser i en e-post til HealthTalk at det høye antallet saker er ren tilfeldighet, og at det også tidligere har vært slik at noen møter har mange saker og andre færre. Det opplyses også at Nye metoder tar sakene fortløpende når de kommer til beslutning, og at man derfor ikke venter til et neste møte på grunn av stort antall saker.

Til vanlig preges Beslutningsforum-møtene av mange kreftsaker, og det kommende møtet mandag 18. mars er intet unntak. 

Ja eller nei til subkutan immunterapi

Mandag skal direktørene avgjøre om såkalt subkutan (sprøyte under huden) formulering av immunterapien Tecentriq (atezolizumab) skal innføres for de ulike indikasjonene der det i dag brukes intravenøs (innføring av legemidler rett i en vene) formulering. 

Roche, selskapet som markedsfører Tecentriq, har ikke bekreftet at de har gått inn i eller skal gå inn i ordningen for hurtiginnføring av immunterapier. I en HealthTalk-artikkel 11. februar i år spurte avisen alle selskapene som var aktuelle for å bli med i ordningen om de hadde sagt ja eller planla å si ja til å bli med. Den gangen sa Audun Ohna, leder for markedstilgang i Roche Norge, følgende:

– Vi støtter tiltak som kan bidra til å effektivisere Nye metoder, og gi norske pasienter raskere tilgang til ny og effektiv behandling. Når det blir relevant for oss, vil vi i god tid ta beslutning om vi ønsker å gå inn i ordningen.

Ohna refererer til dette svaret når HealthTalk på nytt tar kontakt før neste Beslutningsforum-møte, men legger til:

– Det ble av Nye metoder bestilt et prisnotat fra SHI (Sykehusinnkjøp) før vi fikk et tilbud om å bli med i denne ordningen. 

Klart for ja til gynkreft-medisin

Gynekologisk kreft har også fått plass i møtet. Beslutningsforum skal ta stilling til om pasienter med endometriekreft, den vanligste formen for livmorkreft, og som utgår fra livmorslimhinnen, skal få immunterapien Jemperli (dostarlimab). De voksne pasientene som er aktuelle for behandlingen har primær fremskreden eller tilbakevendende dMMR (mismatch repair deficient)/MSI-H (microsatellite instability high) endometriekreft (EC) og som er kandidater for systemisk behandling.

Les også: Livmorkreft: – Mange vil bli sykdomsfrie og kurert

Ettersom Jemperli markedsføres av GSK, som er et av selskapene som nå er med i ordningen «Forenklet vurdering av PD-(L)-1-legemidler», populært kalt «Ordningen for hurtiginnføring av immunterapi mot kreft», er det allerede klart at denne behandlingen innføres for pasientene. 

Flere behandlinger mot ulike blodkreft-indikasjoner skal også opp i møtet. Dette gjelder blant annet:

  • Kinasehemmeren Imbruvica (ibrutinib) skal vurderes innført som monoterapi eller i kombinasjon med rituksimab eller obinutuzumab til voksne pasienter med ubehandlet kronisk lymfatisk leukemi (KLL). Pasientene er egnet for å motta behandling med FCR (fludarabin, syklofosfamid og rituksimab)

  • Krisantaspase (Erwinase) i kombinasjon med andre kjemoterapeutika for å behandle pasienter, hovedsakelig barn, med akutt lymfoblastisk leukemi som har utviklet hypersensitivitet til E. coli-asparaginase eller pegylert asparaginase som er oppnådd fra E. coli.

  • Krisantaspase (Enrylase) som en del av antineoplastisk kombinasjonsbehandling til behandling av akutt lymfatisk leukemi (ALL) og lymfoblastisk lymfom (LBL) hos voksne og pediatriske pasienter (fra 1 måneds alder og eldre) som har utviklet overfølsomhet eller stille inaktivering overfor E. coli-derivert asparaginase.

Ikke bare kreft

I tillegg til de nevnte kreftsakene skal det også tas beslutninger om en rekke medisiner mot helt andre indikasjoner:

  • Fintepla (fenfluramin) til behandling av epileptiske anfall forbundet med Dravets syndrom (DS) skal igjen opp til beslutning, etter avslag i februar-møtet til Beslutningsforum. Fintepla vurderes innført som tilleggsbehandling til andre antiepileptika hos pasienter fra 2-års alder. 

  • Lebrikizumab (Ebglyss) som behandling av moderat til alvorlig atopisk dermatitt (atopisk eksem) hos voksne og ungdom fra 12 år. 

  • Natalizumab som brobehandling for pasienter med multippel sklerose som skal starte eller skifte behandling med CD-20 antistoffer.

Hele sakslisten for mandagens møte i Beslutningsforum kan leses her.

Powered by Labrador CMS