HOD om ny prioriteringsmelding: – Ryggdekning for prioritering i hele helsetjenesten

– Hvorfor kommer vi med en ny prioriteringsmelding nå? Det handler om flere ting. Prioriteringsdebatten har pågått i over 20 år, men medisinen og helseteknologien har endret seg i en vanvittig takt. Mange av prioriteringsspørsmålene vi har håndtert tidligere fortoner seg annerledes i dag.

Slik åpnet statssekretær Karl Bristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), da han holdt innledningsforedraget på Legemiddelindustriens (LMIs) Helseøkonomiske fagdag på Hotel Bristol denne uken.

LMI kaller prioriteringsmeldingen en «falitterklæring fra regjeringen»

Nye mekanismer?

Bekeng påpekte tidlig at mekanismene myndighetene tidligere har etablert stadig har møtt kritikk og utfordringer. 

– Det handler om hvorvidt systemet treffer i tråd med idealene våre, eller om vi kan justere mekanismene slik at de treffer enda bedre når teknologiske muligheter gjør det mulig.

Videre viste statssekretæren til at Norge i dag ikke utnytter helsekronene så godt som vi burde, men var også tydelig på at bildet er annerledes andre steder i verden. 

– USA bruker desidert mest på helse, men får forsvinnende lite ut av det sammenlignet med europeiske land.

Skal skape trygghet i hverdagen

Prioriteringsmeldingen skal være en sikkerhet for at alle i helsetjenesten, uavhengig av nivå, skal kunne være trygge i sine beslutninger om prioritering, påpekte statssekretæren.

– Vi har 450 000 fagfolk i helsetjenesten som gjør hverdagsprioriteringer hele tiden. De trenger ryggdekning for å gjøre prioriteringer på en rettferdig måte. Hvis ikke, risikerer store grupper uten sterke talsmenn å tape i prioriteringsbeslutningene, sa Bekeng. 

Nye metoder-lege med krass kritikk mot sjeldenkoalisjon - slik svarer UCB-sjefen

Når det gjelder innholdet i selve meldingen, var Bekeng tydelig på at regjeringens hovedposisjonen fortsatt er et utvidet helsetjenesteperspektiv. 

– Ekspertgruppen har hatt en dissens på om vi i større grad bør åpne for samfunnsperspektivet. Dette perspektivet kunne hatt noen positive sider, men ville medført store transaksjonskostnader. Det er egentlig bare Nederland som har gått langt i retning av et bredere samfunnsperspektiv. De øvrige europeiske landene ligger omtrent der vi er.

Er helsegevinst alt?

Hva med inkludering av produksjonsvirkninger og andre faktorer utenfor den rene helsegevinsten? Bekeng viste til at dette ville være vanskelig for fagorganisasjoner og legeforeningen å forholde seg til, da det bryter med deres grunnleggende oppfatning av sin rolle.

HOD har også være nødt til å ta stilling til hvordan staten skal håndtere usikkerhet i den nye stortingsmeldingen. 

– Hvis vi øker betalingsviljen for usikre behandlinger, flytter vi midler fra tiltak med dokumentert effekt til tiltak med usikker effekt.

Samtidig ønsker regjeringen ifølge statssekretæren å etablere bedre mekanismer for å håndtere innovasjon, spesielt knyttet til nye metoder og medisiner med potensielt stor effekt.

– Vi skal invitere industrien og LMI til dialog om hvordan vi bedre kan dokumentere effekten gjennom våre gode helsedata.

Naturlig å bruke lenger tid

En annen utfordring er tidlig tilgang. 

– Dere kjenner debatten godt: Har vi 100 millioner kroner, og det koster to millioner kroner per behandling, så får 50 pasienter behandling. Hvis hver behandling koster én million kroner, får 100 pasienter tilgang. Vi har lagt til grunn at vi i Norge forhandler for å gi tilgang til flest mulig, og kan det ta lengre tid å bli enige om pris i Norge enn i andre land. 

Bekeng mener vi må velge mellom bred tilgang som tar lang tid å få på plass, eller raskere tilgang på snevrere indikasjoner, noe som igjen innebærer at færre får tilgang.

– Når det gjelder forhandlinger mellom myndigheter og industrien om nye medisiner, ser vi at vi nesten alltid blir enige til slutt, men at prosessen ofte tar lang tid. Vi bør finne måter å effektivisere dette på.