Remnant: Trygt og bra å gi pasienter over 65 transplantasjon

EHA, STOCKHOLM (HealthTalk): Overlege og ph.d.-student Frida Bugge Askeland ved Oslo Myelomatosesenter (OUS) presenterte i år en poster med det primære endepunktet fra fase to av Remnant-studien – den største akademiske, prospektive myelomatose-studien i Norge noensinne.

Som HealthTalk tidligere har omtalt, presenterte Askeland Remnant-studien også på ASH i 2023, da med foreløpige data, og igjen i 2025, der hun fikk en «Abstract Achievement Award». Askeland har også tidligere vunnet forskerpriser på for arbeidet med REST-studien – en akademisk fase 2-studie for eldre, transplantasjonsuegnede myelomatosepasienter – som kollega Hedda Monsen i år presenterte nye data fra på en egen poster. 

En studie bygget for den virkelige verden

Hovedspørsmålet i fase ⅔-studien Remnant er om tidlig behandling allerede ved MRD-tilbakefall forlenger progresjonsfri og total overlevelse hos myelomatosepasienter. For å få pasienter inn i den randomiserte delen, bygget forskerne først en fase to – en såkalt feederstudie – for nydiagnostiserte pasienter som var egnet for høydosebehandling med stamcellestøtte (HMAS).

Et bærende prinsipp var brede inklusjonskriterier. 

– Vi ønsket færrest mulig eksklusjonskriterier for å få en studiepopulasjon som ligner den virkelige kliniske populasjonen, forteller Askeland til HealthTalk. 

Det var derfor ingen eksklusjon basert på nyrefunksjon, leverfunksjon eller hematologiske blodprøver, og studien hadde en høyere øvre aldersgrense (75 år) enn det som er vanlig i transplantasjonsstudier, der grensen ofte settes ved 65.

Til sammen ble 382 pasienter inkludert ved 13 sykehus i alle landets helseregioner. Median alder var 63 år, 40 prosent var 65 år eller eldre, 21 prosent hadde redusert nyrefunksjon og 26 prosent hadde ISS stadium 3-sykdom – en sammensetning som ligner den norske «real world»-populasjonen. Behandlingen var standard norsk førstelinje: VRd-induksjon (bortezomib, lenalidomid og deksametason), enkel eller tandem HMAS og VRd-konsolidering.

Like dype responser som i strengere studier

Etter konsolidering ble MRD målt med flowcytometri med en sensitivitet på 10⁻⁵ hos alle pasientene som hadde oppnådd minst veldig god partiell respons. Av samtlige 382 pasienter var 33 prosent i MRD-negativ komplett respons etter konsolidering.

– Det er like bra som i kliniske studier med mye strengere inklusjonskriterier som gir VRd og HMAS. Det viser at det i den virkelige verden faktisk går like bra, sier Askeland.

Alder var ingen ulempe

Det mest oppsiktsvekkende funnet kommer når forskerne deler populasjonen ved 65 år. Progresjonsfri overlevelse etter to år var 79 prosent i hele gruppen – og helt likt mellom de yngre og de eldre. Total overlevelse var 93 prosent etter to år, også her uten forskjell mellom aldersgruppene.

– Det tyder på at det er helt trygt og bra å gi transplantasjon med VRd-induksjon og -konsolidering til pasienter over 65 år, sier Askeland. 

Hun peker på at dette er klinisk viktig fordi få studier har inkludert nettopp denne aldersgruppen, selv om transplantasjon ofte holdes igjen ved 65 år.

Internasjonalt er daratumumab lagt til VRd som standard induksjon i store deler av verden. 

– Ved å legge til daratumumab tror jeg ikke det blir noe mindre trygt for dem over 65 – det kommer mest sannsynlig bare til å gå bedre, sier hun.

Venter på det store svaret

Selve hovedspørsmålet i Remnant gjenstår. I den randomiserte fase tre er nå 209 pasienter som var MRD-negative i komplett respons etter førstelinje ferdig inkludert. De er trukket til enten å starte andrelinjebehandling tidlig, ved MRD-tilbakefall, eller å vente til biokjemisk progresjon etter dagens standard og IMWG-kriteriene. Siste pasient ble inkludert i november 2025.

– Det er alt for umodent foreløpig, men alle er i hvert fall inkludert. Vi er veldig spente på å se resultatene, sier Askeland.